1700-tallet: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring Tagg: Tilbakestilt |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (2 mellomliggende sideversjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
== Moss fikk kjøpstadstatus i 1720 == | |||
''' | '''Begynnelsen på en ny epoke'''<br> | ||
Moss | I 1743 viser byfogd Schøiths «relation» at Moss fortsatt bestod av de tradisjonelle yrkesgruppene,<br> | ||
som sag- og kvernbruksfolk, men nå nevnes også noen få kjøpmenn.<br> | |||
Dette signaliserer starten på en mer sammensatt økonomisk struktur i byen.<br> | |||
''' | '''Økonomisk struktur og yrkesgrupper'''<br> | ||
Moss hadde lenge vært et senter for sagbruk og kvernbruk, særlig grunnet vannkraften fra Mossefossen.<br> | |||
Håndverkere som skomakere og kobberslagere var også viktige for byens økonomi.<br> | |||
Disse næringene var grunnpilarene i byens utvikling gjennom flere århundrer.<br> | |||
'''Kjøpmenn og handelsutvikling'''<br> | |||
Byfogd Schøith nevnte i 1743 at det fantes noen få kjøpmenn i Moss,<br> | |||
og i 1751 rapporterte byfogd Coegius at det eksisterte handlende i byen.<br> | |||
Han bemerket samtidig at disse ikke kunne regnes som fullt ut etablerte kjøpmenn,<br> | |||
da deres inntekter var små og deres økonomiske innflytelse begrenset.<br> | |||
''' | '''Tidlige handelsmenn'''<br> | ||
Blant de første kjøpmennene i Moss var Lauritz Hviidt, Lauritz Fuglesang og Andreas Chrystie.<br> | |||
De samarbeidet tett og la grunnlaget for tidlig handel i byen.<br> | |||
Mot slutten av 1700-tallet hadde alle tre avsluttet sine virksomheter.<br> | |||
En annen markant skikkelse var Just Treschow, som satset stort, men tapte nesten hele formuen sin.<br> | |||
'''Nedgangstider og stagnasjon'''<br> | |||
Coegius’ rapport fra 1751 tegner et mørkt bilde av Moss' økonomi.<br> | |||
Utenom sagbruk og mølledrift sto byen i fare for å bli lagt øde, med tegn på økonomisk tilbakegang.<br> | |||
Dette antyder at 1700-tallet også inneholdt utfordrende perioder for byens utvikling.<br> | |||
'''Kilder'''<br> | '''Se også'''<br> | ||
Ørnulf Ree | [[1200-tallet]] · [[1300-tallet]] · [[1400-tallet]] · [[1500-tallet]] · [[1600-tallet]] · [[1700-tallet]] · [[1800-tallet]]<br> | ||
Arkivverket <br> | |||
Nasjonalbiblioteket <br> | '''Kilder'''<br> | ||
Biskop Jens Nilssøns | ''Ørnulf Ree – Moss før og nu''<br> | ||
''Arkivverket''<br> | |||
''Nasjonalbiblioteket''<br> | |||
''Biskop Jens Nilssøns visitasbøker''<br> | |||
Siste sideversjon per 19. apr. 2025 kl. 11:49
Moss fikk kjøpstadstatus i 1720
Begynnelsen på en ny epoke
I 1743 viser byfogd Schøiths «relation» at Moss fortsatt bestod av de tradisjonelle yrkesgruppene,
som sag- og kvernbruksfolk, men nå nevnes også noen få kjøpmenn.
Dette signaliserer starten på en mer sammensatt økonomisk struktur i byen.
Økonomisk struktur og yrkesgrupper
Moss hadde lenge vært et senter for sagbruk og kvernbruk, særlig grunnet vannkraften fra Mossefossen.
Håndverkere som skomakere og kobberslagere var også viktige for byens økonomi.
Disse næringene var grunnpilarene i byens utvikling gjennom flere århundrer.
Kjøpmenn og handelsutvikling
Byfogd Schøith nevnte i 1743 at det fantes noen få kjøpmenn i Moss,
og i 1751 rapporterte byfogd Coegius at det eksisterte handlende i byen.
Han bemerket samtidig at disse ikke kunne regnes som fullt ut etablerte kjøpmenn,
da deres inntekter var små og deres økonomiske innflytelse begrenset.
Tidlige handelsmenn
Blant de første kjøpmennene i Moss var Lauritz Hviidt, Lauritz Fuglesang og Andreas Chrystie.
De samarbeidet tett og la grunnlaget for tidlig handel i byen.
Mot slutten av 1700-tallet hadde alle tre avsluttet sine virksomheter.
En annen markant skikkelse var Just Treschow, som satset stort, men tapte nesten hele formuen sin.
Nedgangstider og stagnasjon
Coegius’ rapport fra 1751 tegner et mørkt bilde av Moss' økonomi.
Utenom sagbruk og mølledrift sto byen i fare for å bli lagt øde, med tegn på økonomisk tilbakegang.
Dette antyder at 1700-tallet også inneholdt utfordrende perioder for byens utvikling.
Se også
1200-tallet · 1300-tallet · 1400-tallet · 1500-tallet · 1600-tallet · 1700-tallet · 1800-tallet
Kilder
Ørnulf Ree – Moss før og nu
Arkivverket
Nasjonalbiblioteket
Biskop Jens Nilssøns visitasbøker
