1700-tallet: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Moss byleksikon
Hopp til navigeringHopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
Linje 1: Linje 1:
== Moss fikk kjøpstadstatus i 1720 ==
== Moss fikk kjøpstadstatus i 1720 ==


I [[1743]] og byfogd [[Schøith]]s «relation» fra samme år, er det tydelig at [[Moss]], som fikk kjøpstadstatus i [[1720]], fortsatt hovedsakelig bestod av de samme yrkesgruppene som tidligere, inkludert sag- og kvernbruksfolk.
'''Begynnelsen på en ny epoke'''<br> 
Men denne gangen nevnes også noen få kjøpmenn. Dette representerer en endring i byens økonomiske struktur og en indikasjon begynnelsen av en mer diversifisert økonomi.
I 1743 viser byfogd Schøiths «relation» at Moss fortsatt bestod av de tradisjonelle yrkesgruppene,<br> 
som sag- og kvernbruksfolk, men nå nevnes også noen få kjøpmenn.<br> 
Dette signaliserer starten på en mer sammensatt økonomisk struktur i byen.<br>


=== Økonomisk Struktur og Yrkesgrupper ===
'''Økonomisk struktur og yrkesgrupper'''<br> 
Moss hadde historisk sett vært et sentrum for [[sagbruk]] og [[kvernbruk]]. Disse næringene var essensielle for byens økonomi, ettersom de utnyttet de naturlige ressursene i området, spesielt vannkraften fra [[Mossefossen]].
Moss hadde lenge vært et senter for sagbruk og kvernbruk, særlig grunnet vannkraften fra Mossefossen.<br> 
I tillegg til sag- og kvernbruksfolk, var det også håndverkere som skomakere, kobberslagere og andre som bidro til byens økonomi.
Håndverkere som skomakere og kobberslagere var også viktige for byens økonomi.<br> 
Disse næringene var grunnpilarene i byens utvikling gjennom flere århundrer.<br>


=== Kjøpmenn og Handelsutvikling ===
'''Kjøpmenn og handelsutvikling'''<br> 
Byfogd Schøiths «relation» fra [[1743]] nevner noen få kjøpmenn, som representerer en viktig utvikling i byens økonomi. Videre, i [[1751]], rapporterer byfogd [[Coegius]] i ekstraskatten at det finnes kjøpmenn i Moss.
Byfogd Schøith nevnte i 1743 at det fantes noen få kjøpmenn i Moss,<br> 
Han påpeker imidlertid at inntektsmessig kunne disse kjøpmennene ikke helt kalles kjøpmenn eller handlende, noe som antyder at deres økonomiske innflytelse fortsatt var begrenset.
og i 1751 rapporterte byfogd Coegius at det eksisterte handlende i byen.<br> 
Han bemerket samtidig at disse ikke kunne regnes som fullt ut etablerte kjøpmenn,<br> 
da deres inntekter var små og deres økonomiske innflytelse begrenset.<br>


Blant de første kjøpmennene i Moss var trioen [[Lauritz Hviidt]], [[Lauritz Fuglesang]] og [[Andreas Chrystie]]. Disse tre samarbeidet betydelig og la grunnlaget for tidlig handel i byen. Mot slutten av 1700-tallet
'''Tidlige handelsmenn'''<br> 
hadde de imidlertid alle lagt ned sine handelsvirksomheter. [[Just Treschow]] var en annen fremtredende kjøpmann som satset stort, men dessverre tapte nesten hele sin formue.
Blant de første kjøpmennene i Moss var Lauritz Hviidt, Lauritz Fuglesang og Andreas Chrystie.<br> 
De samarbeidet tett og la grunnlaget for tidlig handel i byen.<br> 
Mot slutten av 1700-tallet hadde alle tre avsluttet sine virksomheter.<br> 
En annen markant skikkelse var Just Treschow, som satset stort, men tapte nesten hele formuen sin.<br>


=== Nedgangstider og Industriutvikling ===
'''Nedgangstider og stagnasjon'''<br> 
Byfogd Coegius' rapport fra [[1751]] gir et dystert bilde av Moss' økonomiske tilstand rundt midten av 1700-tallet. Utenom sagbruk og mølledrift var byen på vei til å bli lagt øde.
Coegius’ rapport fra 1751 tegner et mørkt bilde av Moss' økonomi.<br> 
Dette antyder en periode med økonomiske vanskeligheter og befolkningsnedgang.
Utenom sagbruk og mølledrift sto byen i fare for å bli lagt øde, med tegn på økonomisk tilbakegang.<br> 
Dette antyder at 1700-tallet også inneholdt utfordrende perioder for byens utvikling.<br>


'''Se også'''<br> 
[[1200-tallet]] · [[1300-tallet]] · [[1400-tallet]] · [[1500-tallet]] · [[1600-tallet]] · [[1700-tallet]] · [[1800-tallet]]<br>


Se også 1200-tallet, 1300-tallet, 1400-tallet, [[1500-tallet|1500-tallet,]] 1600-tallet, 1700-tallet, 1800-tallet.<br><br>
'''Kilder'''<br>
 
''Ørnulf Ree Moss før og nu''<br>
'''Kilder'''<br>
''Arkivverket''<br>
Ørnulf Ree - Moss før og nu <br>
''Nasjonalbiblioteket''<br>
Arkivverket <br>
''Biskop Jens Nilssøns visitasbøker''<br>
Nasjonalbiblioteket <br>
Biskop Jens Nilssøns vistitasbøker<br>
 

Siste sideversjon per 19. apr. 2025 kl. 11:49

Moss fikk kjøpstadstatus i 1720

Begynnelsen på en ny epoke
I 1743 viser byfogd Schøiths «relation» at Moss fortsatt bestod av de tradisjonelle yrkesgruppene,
som sag- og kvernbruksfolk, men nå nevnes også noen få kjøpmenn.
Dette signaliserer starten på en mer sammensatt økonomisk struktur i byen.

Økonomisk struktur og yrkesgrupper
Moss hadde lenge vært et senter for sagbruk og kvernbruk, særlig grunnet vannkraften fra Mossefossen.
Håndverkere som skomakere og kobberslagere var også viktige for byens økonomi.
Disse næringene var grunnpilarene i byens utvikling gjennom flere århundrer.

Kjøpmenn og handelsutvikling
Byfogd Schøith nevnte i 1743 at det fantes noen få kjøpmenn i Moss,
og i 1751 rapporterte byfogd Coegius at det eksisterte handlende i byen.
Han bemerket samtidig at disse ikke kunne regnes som fullt ut etablerte kjøpmenn,
da deres inntekter var små og deres økonomiske innflytelse begrenset.

Tidlige handelsmenn
Blant de første kjøpmennene i Moss var Lauritz Hviidt, Lauritz Fuglesang og Andreas Chrystie.
De samarbeidet tett og la grunnlaget for tidlig handel i byen.
Mot slutten av 1700-tallet hadde alle tre avsluttet sine virksomheter.
En annen markant skikkelse var Just Treschow, som satset stort, men tapte nesten hele formuen sin.

Nedgangstider og stagnasjon
Coegius’ rapport fra 1751 tegner et mørkt bilde av Moss' økonomi.
Utenom sagbruk og mølledrift sto byen i fare for å bli lagt øde, med tegn på økonomisk tilbakegang.
Dette antyder at 1700-tallet også inneholdt utfordrende perioder for byens utvikling.

Se også
1200-tallet · 1300-tallet · 1400-tallet · 1500-tallet · 1600-tallet · 1700-tallet · 1800-tallet

Kilder
Ørnulf Ree – Moss før og nu
Arkivverket
Nasjonalbiblioteket
Biskop Jens Nilssøns visitasbøker