Svarteboken på Ås, Jeløy: Forskjell mellom sideversjoner
Ny side: == Svarteboken == I 1893 ble det gjort et bemerkelsesverdig funn på gården Ås på Jeløy – en "svartebok", en sjelden type bok fylt med magiske formler, besvergelser og ritualer. <br>Boken ble oppdaget av lensmann K. A. Olsen, som forsto dens spesielle verdi og sendte den videre til professor Moltke Moe, en kjent folkeminnegransker. Svarteboken var et mysterium; ingen visste hvor den kom fra eller hvor gammel den egentlig var. Det ble antatt at den hadde gått i arv gjennom… |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
== Svarteboken == | == Svarteboken fra Ås på Jeløy – et glimt inn i Norges magiske arv == | ||
[[Fil:svarteboken.png|thumb|right|348px|Svarteboken funnet på Ås i 1893. Illustrasjon: Kunstig rekonstruksjon av typisk utseende.]] | |||
'''Et mystisk funn i 1893'''<br> | |||
I 1893 ble det funnet en såkalt svartebok på gården Ås på Jeløy – en samling magiske formler og ritualer.<br> | |||
Lensmann K. A. Olsen sendte boken til professor Moltke Moe, som startet arbeidet med å bevare innholdet.<br> | |||
Ingen vet sikkert hvor gammel boken er, men den antas å ha gått i arv gjennom flere generasjoner.<br> | |||
'''Anders Nilsen Aas – siste eier?'''<br> | |||
Den siste kjente eieren skal ha vært Anders Nilsen Aas, som døde samme år boken ble funnet.<br> | |||
Biskop dr. Bang fremmet denne teorien i sitt verk *Norske hexeformularer og magiske opskrifter* (1901–02).<br> | |||
'''Hva er en svartebok?'''<br> | |||
Svartebøker inneholdt magiske og religiøse tekster, brukt til helbredelse, beskyttelse og spådom.<br> | |||
De var ofte en blanding av kristne bønner og hedensk ritualmagi, med innslag av symboler og sigiller.<br> | |||
Bruksområder inkluderte:<br> | |||
* Helbredelse av sykdom og «vondt blod»<br> | |||
* Beskyttelse mot onde makter og ulykker<br> | |||
* Forbannelser og skadeformler<br> | |||
* Spådom og gjenfinning av tapte ting<br> | |||
'''Magien levde videre'''<br> | |||
Svarteboken fra Jeløy viser at magiske praksiser fortsatt eksisterte på 1800-tallet,<br> | |||
selv etter at vitenskap og kirke hadde befestet sin posisjon.<br> | |||
Boken gir et unikt innblikk i hvordan folketro og magi fortsatt levde blant vanlige folk.<br> | |||
'''En bro mellom tro og overtro'''<br> | |||
Svarteboken var ikke bare en samling trylleformularer, men også uttrykk for tidens tenkning.<br> | |||
Gud, Jesus og Den Hellige Ånd nevnes ofte, sammen med formler som kan spores til førkristen tid.<br> | |||
Denne blandingen av tro og overtro gjør slike bøker viktige for forståelsen av dagliglivets troslandskap.<br> | |||
'''Kilder'''<br> | |||
''Moltke Moe – upubliserte notater''<br> | |||
''Biskop Bang – Norske hexeformularer og magiske opskrifter (1901–1902)''<br> | |||
== Referanser == | == Referanser == | ||
<references /> | <references /> | ||
[https://www.nb.no/items/4f69613a3a358e814989cdebc7f9dd98?page=0&searchText=mossiana Nyquist, O.P. - Mossiana fra ældre tider] | [https://www.nb.no/items/4f69613a3a358e814989cdebc7f9dd98?page=0&searchText=mossiana Nyquist, O.P. - Mossiana fra ældre tider] | ||
Siste sideversjon per 19. apr. 2025 kl. 12:34
Svarteboken fra Ås på Jeløy – et glimt inn i Norges magiske arv
Et mystisk funn i 1893
I 1893 ble det funnet en såkalt svartebok på gården Ås på Jeløy – en samling magiske formler og ritualer.
Lensmann K. A. Olsen sendte boken til professor Moltke Moe, som startet arbeidet med å bevare innholdet.
Ingen vet sikkert hvor gammel boken er, men den antas å ha gått i arv gjennom flere generasjoner.
Anders Nilsen Aas – siste eier?
Den siste kjente eieren skal ha vært Anders Nilsen Aas, som døde samme år boken ble funnet.
Biskop dr. Bang fremmet denne teorien i sitt verk *Norske hexeformularer og magiske opskrifter* (1901–02).
Hva er en svartebok?
Svartebøker inneholdt magiske og religiøse tekster, brukt til helbredelse, beskyttelse og spådom.
De var ofte en blanding av kristne bønner og hedensk ritualmagi, med innslag av symboler og sigiller.
Bruksområder inkluderte:
- Helbredelse av sykdom og «vondt blod»
- Beskyttelse mot onde makter og ulykker
- Forbannelser og skadeformler
- Spådom og gjenfinning av tapte ting
Magien levde videre
Svarteboken fra Jeløy viser at magiske praksiser fortsatt eksisterte på 1800-tallet,
selv etter at vitenskap og kirke hadde befestet sin posisjon.
Boken gir et unikt innblikk i hvordan folketro og magi fortsatt levde blant vanlige folk.
En bro mellom tro og overtro
Svarteboken var ikke bare en samling trylleformularer, men også uttrykk for tidens tenkning.
Gud, Jesus og Den Hellige Ånd nevnes ofte, sammen med formler som kan spores til førkristen tid.
Denne blandingen av tro og overtro gjør slike bøker viktige for forståelsen av dagliglivets troslandskap.
Kilder
Moltke Moe – upubliserte notater
Biskop Bang – Norske hexeformularer og magiske opskrifter (1901–1902)
