Malakoff idrettsplass: Forskjell mellom sideversjoner
m Plasser, løkker og parker |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (13 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Malakoff idrettsplass'''. På et areal mellom | '''Malakoff idrettsplass'''. På et areal mellom [[Dyreveien]] og [[Fredrik J. Holsts vei]] ble byens eldste idrettsplass bygget i 1912. Den ble brukt til fotball og friidrett i sommerhalvåret og til skøyteløp i vinterhalvåret. | ||
Allerede den første vinteren skrev avisa [[Moss Dagblad|Moss Socialdemokrat]]: | |||
::''Kommunens skøitebane på Malakoff er udmerket besøkt om dagen. Barna er naturligvis i flertal, | |||
::det er en stor betryggelse for foreldre at vite at sine barn er i sikkerhet paa denne skøitebane | |||
::istedenfor paa den lumske vansjø-is.'' | |||
NM i hurtigløp på skøyter ble arrangert på Malakoff både i 1921 og 1925. I 1921 ble det før arrangementet bygget ny tribune og nytt klubbhus, med garderober, møterom og kafe. Den karakteristiske inngangsportalen mot [[Høienhaldgata]] ble også reist da. Lørdag var det mildvær og vanskelige forhold, på søndag gikk temperaturen under null. | |||
Ole "Vesle-Ola" Olsen fra Kristiania Skøiteklub ble norgesmester. Han vant de tre lengste distansene, mens sølvvinner Roald Larsen vant 500 m. Laurbærkransen ble overrakt av [[Moss Skøyteklubb]]s formann, Petter Krogsvold. Deretter gikk Ole Olsen æresrunde, mens musikken spilte nasjonalsangen. Det var hele 4000 tilskuere, som stormet banen i begeistring! Vinneren Ole Olsen døde for øvrig av tuberkulose i 1924, bare 24 år gammel. | |||
I 1925 var det NM igjen, med mildvær begge dager. Sigurd Moen fra Drammen Skøiteklub vant alle fire distansene. Som ekstra-underholdning ble det også arrangert NM i kunstløp. En ung pike på 12 år var eneste deltaker, men hun klarte minstekravene med glans og ble norsk mester. Navnet var Sonja Henie. | |||
I 1937 arrangerte [[Moss Skøyteklubb]] sitt tredje og siste store mesterskap på Malakoff, junior-NM ble da vunnet av Kristian Strøm jr. fra Horten SK. Banen var svært mye i bruk fram til [[Melløs stadion]] ble åpnet i 1939. | |||
Under krigen bygde tyskerne brakker der. I 1945 overtok kommunen området. De nordligste brakkene ble brukt til midlertidige boliger for mossinger etter krigen, og de sørligste til lager for kommunale kjøretøyer og redskap.. | |||
Senere, i begynnelsen av 1960-årene, ble halvparten av brakkene revet for å gi plass til Malakoff yrkesskole, og senere ble lagerbrakkene fjernet og skolen utvidet mot sør. Skolen ble fra 1976 utvidet og omorganisert som [[Malakoff videregående skole]]. | |||
'''Kilder:''' | |||
*''[[Moss Bys Historie bind 1-3|Moss Bys Historie]]'', bind 3 (Moss 1994) | |||
*Mossemagasinet 1982 | |||
*Kjell Henriksen: ''Strandsitteren'' nr. 1 2011. | |||
---- | ---- | ||
Artikkelen er skrevet av: Egil Lund ([[EL]]) | Artikkelen er skrevet av: Egil Lund ([[EL]]) og Jørgen Ludvigsen ([[JL]]) | ||
[[Kategori: Plasser, løkker og parker]] | [[Kategori: Plasser, løkker og parker]] | ||
Siste sideversjon per 14. jan. 2016 kl. 08:53
Malakoff idrettsplass. På et areal mellom Dyreveien og Fredrik J. Holsts vei ble byens eldste idrettsplass bygget i 1912. Den ble brukt til fotball og friidrett i sommerhalvåret og til skøyteløp i vinterhalvåret. Allerede den første vinteren skrev avisa Moss Socialdemokrat:
- Kommunens skøitebane på Malakoff er udmerket besøkt om dagen. Barna er naturligvis i flertal,
- det er en stor betryggelse for foreldre at vite at sine barn er i sikkerhet paa denne skøitebane
- istedenfor paa den lumske vansjø-is.
NM i hurtigløp på skøyter ble arrangert på Malakoff både i 1921 og 1925. I 1921 ble det før arrangementet bygget ny tribune og nytt klubbhus, med garderober, møterom og kafe. Den karakteristiske inngangsportalen mot Høienhaldgata ble også reist da. Lørdag var det mildvær og vanskelige forhold, på søndag gikk temperaturen under null.
Ole "Vesle-Ola" Olsen fra Kristiania Skøiteklub ble norgesmester. Han vant de tre lengste distansene, mens sølvvinner Roald Larsen vant 500 m. Laurbærkransen ble overrakt av Moss Skøyteklubbs formann, Petter Krogsvold. Deretter gikk Ole Olsen æresrunde, mens musikken spilte nasjonalsangen. Det var hele 4000 tilskuere, som stormet banen i begeistring! Vinneren Ole Olsen døde for øvrig av tuberkulose i 1924, bare 24 år gammel.
I 1925 var det NM igjen, med mildvær begge dager. Sigurd Moen fra Drammen Skøiteklub vant alle fire distansene. Som ekstra-underholdning ble det også arrangert NM i kunstløp. En ung pike på 12 år var eneste deltaker, men hun klarte minstekravene med glans og ble norsk mester. Navnet var Sonja Henie.
I 1937 arrangerte Moss Skøyteklubb sitt tredje og siste store mesterskap på Malakoff, junior-NM ble da vunnet av Kristian Strøm jr. fra Horten SK. Banen var svært mye i bruk fram til Melløs stadion ble åpnet i 1939.
Under krigen bygde tyskerne brakker der. I 1945 overtok kommunen området. De nordligste brakkene ble brukt til midlertidige boliger for mossinger etter krigen, og de sørligste til lager for kommunale kjøretøyer og redskap..
Senere, i begynnelsen av 1960-årene, ble halvparten av brakkene revet for å gi plass til Malakoff yrkesskole, og senere ble lagerbrakkene fjernet og skolen utvidet mot sør. Skolen ble fra 1976 utvidet og omorganisert som Malakoff videregående skole.
Kilder:
- Moss Bys Historie, bind 3 (Moss 1994)
- Mossemagasinet 1982
- Kjell Henriksen: Strandsitteren nr. 1 2011.
Artikkelen er skrevet av: Egil Lund (EL) og Jørgen Ludvigsen (JL)
