Peterson: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Fil:MBL_0380_Peterson.png|200px|thumb|right| Hjørnesteinsbedriften '''Peterson AS''' i 2006, mens det det ennå røyk fra cellulosepipa. ''Foto: Moss Dagblads arkiv / Moss by- og industrimuseum. Fotograf: Ernst Rolf'']] | |||
[[Fil:MBL_0381_Cellulosen.png|200px|thumb|right|'''Moss Cellulosefabrikk''' eller "Cellulosen" blant mossinger. Her et bilde fra tidlig 1900-tall. ''Fotokilde: 80-tallskalender fra Moss Ættehistorielag / Fotograf: ukjent'']] | |||
'''Peterson AS''' Verket 22, var hovedkontor for Petersonkonsernet, og ble slått konkurs i juli 2012. Bedriften ble grunnlagt i 1801 av Momme Peterson. Konsernet begynte som en krambod med salg av kolonial- og manufakturvarer, etter hvert også trelasthandel og tobakkspinneri. I 1828 ble sønnen Peter Christian tatt inn i handelsvirksomheten, som da tok navnet M.Peterson & Søn. Frem til 1880-årene drev bedriften også skipsverft og hadde stor rederivirksomhet. I 1883 begynte produksjon av sulfatcellulose på området til Moss Jernverk (Moss Cellulosefabrik), i 1898 papirproduksjon, og under ledelse av Hans Blom Peterson 1901–54 forsatte satsingen på disse områdene. I den første tiden drev firmaet grossist- og trelasthandel i tillegg til sagbruk. Senere investerte de betydelig i shipping og verftsdrift. I 1864 overtok Theodor Peterson bedriften, og i hans tid gikk Peterson over til jernverksdrift, med kjøp av Moss Jernverk i 1875. I 1931 startet produksjon av papirsekker med store leveranser til bl.a. Norsk Hydro. Sekkefabrikken ble solgt, flyttet til Solgård skog og senere nedlagt. Etter 1960 vokste bedriften sterkt på emballasjeområdet, bl.a. ved overtakelse av Sarpsborg Papp (1961), Norsk Papiremballage (1963), Polycoat i Rygge (1964), Greaker Industrier (1979) og Ranheim Papirfabrikk (1983). Peterson samarbeidet i årene 2001–06 med Norske Skogindustrier om produksjon av fettbestandig papir gjennom selskapet Nordic Paper (fabrikker i Geithus, Greåker og Sverige). | '''Peterson AS''' Verket 22, var hovedkontor for Petersonkonsernet, og ble slått konkurs i juli 2012. Bedriften ble grunnlagt i 1801 av Momme Peterson. Konsernet begynte som en krambod med salg av kolonial- og manufakturvarer, etter hvert også trelasthandel og tobakkspinneri. I 1828 ble sønnen Peter Christian tatt inn i handelsvirksomheten, som da tok navnet M.Peterson & Søn. Frem til 1880-årene drev bedriften også skipsverft og hadde stor rederivirksomhet. I 1883 begynte produksjon av sulfatcellulose på området til Moss Jernverk (Moss Cellulosefabrik), i 1898 papirproduksjon, og under ledelse av Hans Blom Peterson 1901–54 forsatte satsingen på disse områdene. I den første tiden drev firmaet grossist- og trelasthandel i tillegg til sagbruk. Senere investerte de betydelig i shipping og verftsdrift. I 1864 overtok Theodor Peterson bedriften, og i hans tid gikk Peterson over til jernverksdrift, med kjøp av Moss Jernverk i 1875. I 1931 startet produksjon av papirsekker med store leveranser til bl.a. Norsk Hydro. Sekkefabrikken ble solgt, flyttet til Solgård skog og senere nedlagt. Etter 1960 vokste bedriften sterkt på emballasjeområdet, bl.a. ved overtakelse av Sarpsborg Papp (1961), Norsk Papiremballage (1963), Polycoat i Rygge (1964), Greaker Industrier (1979) og Ranheim Papirfabrikk (1983). Peterson samarbeidet i årene 2001–06 med Norske Skogindustrier om produksjon av fettbestandig papir gjennom selskapet Nordic Paper (fabrikker i Geithus, Greåker og Sverige). | ||
Peterson AS var i familien Peterson eie frem til 2.006,da den ble solgt til Roar Paulsrud og Terje Haglund, som videresolgte til Sandvika -selskapet Pemco i 2012. Måneden etter gikk [[Peterson Paper]] konkurs, mens Ranheimfabrikken ble reddet. Noen få måneder senere ble også moderfirmaet slått konkurs. Papirmaskinene ble solgt til Egypt og Indonesia. | Peterson AS var i familien Peterson eie frem til 2.006,da den ble solgt til Roar Paulsrud og Terje Haglund, som videresolgte til Sandvika -selskapet Pemco i 2012. Måneden etter gikk [[Peterson Paper]] konkurs, mens Ranheimfabrikken ble reddet. Noen få måneder senere ble også moderfirmaet slått konkurs. Papirmaskinene ble solgt til Egypt og Indonesia. | ||
Sideversjonen fra 7. feb. 2014 kl. 15:01
Peterson AS Verket 22, var hovedkontor for Petersonkonsernet, og ble slått konkurs i juli 2012. Bedriften ble grunnlagt i 1801 av Momme Peterson. Konsernet begynte som en krambod med salg av kolonial- og manufakturvarer, etter hvert også trelasthandel og tobakkspinneri. I 1828 ble sønnen Peter Christian tatt inn i handelsvirksomheten, som da tok navnet M.Peterson & Søn. Frem til 1880-årene drev bedriften også skipsverft og hadde stor rederivirksomhet. I 1883 begynte produksjon av sulfatcellulose på området til Moss Jernverk (Moss Cellulosefabrik), i 1898 papirproduksjon, og under ledelse av Hans Blom Peterson 1901–54 forsatte satsingen på disse områdene. I den første tiden drev firmaet grossist- og trelasthandel i tillegg til sagbruk. Senere investerte de betydelig i shipping og verftsdrift. I 1864 overtok Theodor Peterson bedriften, og i hans tid gikk Peterson over til jernverksdrift, med kjøp av Moss Jernverk i 1875. I 1931 startet produksjon av papirsekker med store leveranser til bl.a. Norsk Hydro. Sekkefabrikken ble solgt, flyttet til Solgård skog og senere nedlagt. Etter 1960 vokste bedriften sterkt på emballasjeområdet, bl.a. ved overtakelse av Sarpsborg Papp (1961), Norsk Papiremballage (1963), Polycoat i Rygge (1964), Greaker Industrier (1979) og Ranheim Papirfabrikk (1983). Peterson samarbeidet i årene 2001–06 med Norske Skogindustrier om produksjon av fettbestandig papir gjennom selskapet Nordic Paper (fabrikker i Geithus, Greåker og Sverige). Peterson AS var i familien Peterson eie frem til 2.006,da den ble solgt til Roar Paulsrud og Terje Haglund, som videresolgte til Sandvika -selskapet Pemco i 2012. Måneden etter gikk Peterson Paper konkurs, mens Ranheimfabrikken ble reddet. Noen få måneder senere ble også moderfirmaet slått konkurs. Papirmaskinene ble solgt til Egypt og Indonesia. Eiendommen eies av Höegh Eiendom som har planer om både næring og boliger på det store fabrikkområdet.
EV
Kilde: Jan Erik Edvardsen og Moss Avis
