Konventionsgården: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Moss byleksikon
Hopp til navigeringHopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''Konventionsgården''', hovedbygningen til [[Moss Jernverk]] og senere [[M. Peterson & Søn]] er en gul toetasjes murbygning i rokkokostil. Den er oppført i årene 1756 til 1778. Også omtalt som Konvensjonsgården, Konventionsgaarden. Eies nå av [[Höegh Eiendom]].
'''Konventionsgården''',var hovedbygningen til [[Moss Jernverk]] og senere [[M. Peterson & Søn]]. Den er en gul toetasjes murbygning i rokokkostil , oppført i årene 1756 til 1778. Også omtalt som Konvensjonsgården, Konventionsgaarden. Etter at celluloseproduksjonen stanset i 2012, eies gården nå av [[Höegh Eiendom]].


Brødrene Jens og Bernt Anker fullførte det bygg som deres onkel Erich Anker hadde startet å bygge. Huset har to sidefløyer, en eldre langs Verket og en nyere (1960-tallet ) inne på gårdsplassen. Det ble fredet i 1923. Gårdsanlegget hadde et praktfullt, tidsriktig parkanlegg inne på det området som nå utgjør fabrikkområdet. Bygningen rommet Peterson & søns hovedadministrasjon. Navnet har gården fått fordi Mossekonvensjonen ble undertegnet her 14. august 1814. Den eldste delen, trebygningen, ble bygget først, antagelig i 1720-årene, mens murbygningen ble bygget som lystgård av Erich Ancher i 1778. I dette huset ble [[Konventionen til Moss]] undertegnet da Norges og Sverige forening ble avtalt. Kong Christian Frederik holdt statsråd her i 1814. Under koppeepidemien i 1876 ble gården brukt som lasarett. Gården er fredet.
Brødrene Jens og Bernt Anker fullførte det bygg som deres onkel Erich Anker hadde startet å bygge. Huset har to sidefløyer, en eldre langs Verket og en nyere (1960-tallet ) inne på gårdsplassen. Gården ble fredet i 1923. Gårdsanlegget hadde et praktfullt, tidsriktig parkanlegg inne på det området som nå utgjør fabrikkområdet. Bygningen rommet Peterson & søns hovedadministrasjon. Den eldste delen , trebygningen, ble bygget først , trolig i 1730-årene , mens murbygningen ble bygget som lystgård av Jess Anker i 1778. I dette huset ble [[Konventionen til Moss]] undertegnet 14. august 1814,, en fredsavtale som reddet Eidsvolds-grunnloven og førte til unionen mellom Norge og Sverige . Kong Christian Frederik bodde i Konventionsgården  periodevis fra 21.juli til 17. august mens fredsforhandlingene mellom de norske forhandlerne Collett og Aall og de svenske forhandlerne Skjöldebrand og Björnstjerna ble ført. Under koppeepidemien i 1876 ble gården brukt som lasarett.  


'''Se også:''' [[Konventionen til Moss]], [[Moss Jernverk]], [[M. Peterson & Søn]]
'''Se også:''' [[Konventionen til Moss]], [[Moss Jernverk]], [[M. Peterson & Søn]]

Sideversjonen fra 7. jan. 2014 kl. 20:32

Konventionsgården,var hovedbygningen til Moss Jernverk og senere M. Peterson & Søn. Den er en gul toetasjes murbygning i rokokkostil , oppført i årene 1756 til 1778. Også omtalt som Konvensjonsgården, Konventionsgaarden. Etter at celluloseproduksjonen stanset i 2012, eies gården nå av Höegh Eiendom.

Brødrene Jens og Bernt Anker fullførte det bygg som deres onkel Erich Anker hadde startet å bygge. Huset har to sidefløyer, en eldre langs Verket og en nyere (1960-tallet ) inne på gårdsplassen. Gården ble fredet i 1923. Gårdsanlegget hadde et praktfullt, tidsriktig parkanlegg inne på det området som nå utgjør fabrikkområdet. Bygningen rommet Peterson & søns hovedadministrasjon. Den eldste delen , trebygningen, ble bygget først , trolig i 1730-årene , mens murbygningen ble bygget som lystgård av Jess Anker i 1778. I dette huset ble Konventionen til Moss undertegnet 14. august 1814,, en fredsavtale som reddet Eidsvolds-grunnloven og førte til unionen mellom Norge og Sverige . Kong Christian Frederik bodde i Konventionsgården periodevis fra 21.juli til 17. august mens fredsforhandlingene mellom de norske forhandlerne Collett og Aall og de svenske forhandlerne Skjöldebrand og Björnstjerna ble ført. Under koppeepidemien i 1876 ble gården brukt som lasarett.

Se også: Konventionen til Moss, Moss Jernverk, M. Peterson & Søn

Kilder: Lise Mollatt



Artikkelen er skrevet av: Elisabeth Vogt (EV) og Egil Lund (EL)