Mossekonvensjonen

Mossekonvensjonen av 14. august 1814. I Kieltraktaten av 14. januar 1814 ble det fastslått at Norge skulle være et eget rike i union med Sverige. Før svenskene klarte å gjennomføre denne avtalen, tok prins Christian Frederik opp arbeidet med å samle nordmennene mot Kieltraktaten. Dette førte til grunnlov og kongevalg på 17.mai 1814. Christian Frederik ble valgt til norsk konge, og landet fikk en moderne grunnlov. Svenskene under ledelse av kronprins Karl Johan, godtok ikke noe av dette - verken grunnloven eller kongevalget. Det ble krig mellom Sverige og Norge. Kong Christian Frederik la hovedkvarteret sitt til Moss den 21.juli. Krigen gikk dårlig for nordmennene, og fra den 10. til den 14. august ble det forhandlet om en avtale mellom landene i Moss Jernverks hovedbygning. Kong Christian Frederik forhandlet med den svenske generalmajoren Magnus Björnstjerna. Kongen ble meget sliten og overlot de aller siste forhandlingene til statsrådene Jonas Collett og Niels Aall. Disse forhandlingen foregikk i huset der Björnstjerna bodde - Gudegården som lå der Piasenteret nå ligger. Her var også en ny svensk general med, nemlig generalløytnant Fredrik Skjöldebrand. Forhandlerne nådde et resultat 14. august som ble sendt til Karl Johan i Fredrikstad. Han undertegnet avtalen 15. august. Mossekonvensjonen som ble skrevet på fransk, består av fire deler:

- Selve konvensjonen.

- En tilleggsartikkel.

- Særskilt og hemmelig artikkel.

-Våpemhvileavtalen.