Mossekonvensjonen: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 31: | Linje 31: | ||
Art. 6 | Art. 6 | ||
Mer kommer PE |
Sideversjonen fra 30. jan. 2014 kl. 11:00
Mossekonvensjonen av 14. august 1814. I Kieltraktaten av 14. januar 1814 ble det fastslått at Norge skulle være et eget rike i union med Sverige. Før svenskene klarte å gjennomføre denne avtalen, tok prins Christian Frederik opp arbeidet med å samle nordmennene mot Kieltraktaten. Dette førte til grunnlov og kongevalg på 17.mai 1814. Christian Frederik ble valgt til norsk konge, og landet fikk en moderne grunnlov. Svenskene under ledelse av kronprins Karl Johan, godtok ikke noe av dette - verken grunnloven eller kongevalget. Det ble krig mellom Sverige og Norge. Kong Christian Frederik la hovedkvarteret sitt til Moss den 21.juli. Krigen gikk dårlig for nordmennene, og fra den 10. til den 14. august ble det forhandlet om en avtale mellom landene i Moss Jernverks hovedbygning. Kong Christian Frederik forhandlet med den svenske generalmajoren Magnus Björnstjerna. Kongen ble meget sliten og overlot de aller siste forhandlingene til statsrådene Jonas Collett og Niels Aall. Disse forhandlingen foregikk i huset der Björnstjerna bodde - Gudegården som lå der Piasenteret nå ligger. Her var også en ny svensk general med, nemlig generalløytnant Fredrik Skjöldebrand. Forhandlerne nådde et resultat 14. august som ble sendt til Karl Johan i Fredrikstad. Han undertegnet avtalen 15. august. Mossekonvensjonen som ble skrevet på fransk, består av fire deler:
- Selve konvensjonen.
- En tilleggsartikkel.
- Særskilt og hemmelig artikkel.
- Våpenhvileavtalen.
Noen av de viktigste punktene i konvensjonen av 14. august er disse:
- Kongen av Sverige lovet å godta Grunnloven. Det skulle bare gjøres forandringer for å tilpasse Grunnloven til en union med Sverige. Alle forandringer måtte godkjennes av Stortinget. - Christian Frederik skulle gå av som konge og forlate Norge. - Konvensjonen var inngått mellom den svenske kronprins på vegne av den svenske kongen og den norske regjering. Svenskene anerkjente aldri Christian Frederik som konge i Norge. - Christian Frederik skulle sammenkalle Stortinget til møte i Christiania i slutten av september eller begynnelsen av oktober.
Konvensjon
mellom H.kgl.H. kronprinsen av Sverige i H.M. kongen av Sveriges navn på den ene siden og den norske regjering på den andre, sluttet på Moss den 14. augsut 1814, med forbehold om ratifikasjon.
Art.1 H.kgl. H. prins Christian skal straks kalle sammen Norges Storting på den måten som er bestemt i Grunnloven. Stortinget skal åpnes siste september, eller hvis det ikke er mulig, i de første åtte dager av oktober.
Art. 2 H.M. kongen av Sverige skal tre i direkte forbindelse med Stortinget gjennom en eller flere kommisærer, som han utpeker.
Art. 3 H.M. kongen av Sverige lover å godta Eidsvollsgrunnloven. H.M. vil bare foreslå de endringer i den som er nødvendige for foreningen av de to kongeriker, og forplikter seg til ikke å foreslå andre uten med Stortingets samtykke.
Art. 4 De løfter som H.M. kongen av Sverige har gitt det norske folk, og likeså de som H.kgl.H. kronprinsen har gitt i kongens navn, skal oppfylles samvittighetsefullt og bekreftes av H.M. overfor det n orske Storting.
Art. 5 Stortinget skal samles i Christiania.
Art. 6
Mer kommer PE