Vannområdeutvalget Morsa: Forskjell mellom sideversjoner
Ny side: I Morsaprosjektet har åtte Akershus- og Østfoldkommuner, Fylkesmannen i Østfold og Akershus samt andre interessegrupper gått sammen om å forbedre vannkvaliteten i Vansjø-Hobølvassdra… |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 3: | Linje 3: | ||
HVORFOR SKAL DET GJØRES AVLØPSTILTAK ? | HVORFOR SKAL DET GJØRES AVLØPSTILTAK ? | ||
Deler av de åtte kommune Moss, Rygge, Råde, Våler, Hobøl, Spydeberg, Ski og Enebakk har utslipp til Vansjø-Hobølvassdraget (fra gammelt av: Morsa). Vassdraget er svært forurenset med næringsstoffer på grunn av lang tids utslipp fra avløp og jordbruk. I første rekke er dette kritisk fordi Vansjø er drikkevannskilde for 60.000 mennesker i Mosseregionen. I tillegg er det nødvendig å beskytte vassdraget slik at det også i fremtiden kan brukes til bading, fisking og andre aktiviteter. Fosfor som blant annet inngår i husholdningsavløp er det mest problematiske næringsstoffet for vassdraget. Det er ingenting giftig eller farlig med fosforutslippet i seg selv, men mye fosfor i vannet fører til økt algevekst. Dette gir i sin tur problemer for øvrige dyr og planter som lever i vannet, siden algene bruker opp oksygenet. Over tid kan det bli så lite oksygen i vannet at giftproduserende alger etablerer seg. Disse algene setter lukt og smak på vannet som gjør det vanskelig å rense til drikkevann. I tillegg kan man få utslett og kløe av å bade i vannet. Det har forekommet giftproduserende blågrønnalger flere år på rad i deler av vassdraget. | Deler av de åtte kommune Moss, Rygge, Råde, Våler, Hobøl, Spydeberg, Ski og Enebakk har utslipp til Vansjø-Hobølvassdraget (fra gammelt av: Morsa). Vassdraget er svært forurenset med næringsstoffer på grunn av lang tids utslipp fra avløp og jordbruk. I første rekke er dette kritisk fordi Vansjø er drikkevannskilde for 60.000 mennesker i Mosseregionen. I tillegg er det nødvendig å beskytte vassdraget slik at det også i fremtiden kan brukes til bading, fisking og andre aktiviteter. Fosfor som blant annet inngår i husholdningsavløp er det mest problematiske næringsstoffet for vassdraget. Det er ingenting giftig eller farlig med fosforutslippet i seg selv, men mye fosfor i vannet fører til økt algevekst. Dette gir i sin tur problemer for øvrige dyr og planter som lever i vannet, siden algene bruker opp oksygenet. Over tid kan det bli så lite oksygen i vannet at giftproduserende alger etablerer seg. Disse algene setter lukt og smak på vannet som gjør det vanskelig å rense til drikkevann. I tillegg kan man få utslett og kløe av å bade i vannet. Det har forekommet giftproduserende blågrønnalger flere år på rad i deler av vassdraget. | ||
Morsa-prosjektet ble opprettet i 1999 for å forbedre vannkvaliteten i Vansjø. Samarbeidet er nå omgjort til Vannområdeutvalget Morsa. Hovedutfordringen har vært og er fortsatt å redusere tilførselen av fosfor til vassdraget. | |||
Publisert av Tor Schmedling. Sist endret 22.11.2007 | |||
Vansjø-Hobølvassdraget het i gammel tid Morsa. Navnet Morsa er tatt i bruk fordi det kort og presist beskriver at prosjektet omfatter hele vassdragets nedbørfelt. Morsa-prosjektet ble opprettet i 1999 for å forbedre vannkvaliteten i Vansjø. Samarbeidet er nå omgjort til Vannområdeutvalget Morsa. De viktigste kommunene i nedbørfeltet: Enebakk, Ski, Hobøl, Våler, Råde, Spydeberg, Rygge og Moss deltar i samarbeidsprosjektet. Siden nedbørfeltet ligger i to fylker medvirker fylkeskommunene i Østfold og Akershus og fylkesmennene, samt grunneiere fra begge fylkene. | |||
Hovedutfordringen har vært og er fortsatt å redusere tilførselen av fosfor til vassdraget. Hovedkilden til forurensningen er avrenning fra jordbruksområdene, men fortsatt gjenstår også opprydding i kloakkutslipp. Beregninger viser at vi er over halvveis til målet om å redusere fosfortilførslene ned mot det som antas å være Vansjøs tålegrense. Det er gjennomført omfattende tiltak innen jordbruket og avløpskostnadene nærmer seg 250 millioner. Noe av prisen har innbyggerne oppover langs vassdraget betalt i form av investeringer i avløpsanlegg, mens vi innbyggere i Moss, nederst i vassdraget, har noe av landets dyreste drikkevann, fordi rensingen er så krevende. Det er også vi i Moss som rammes hardest av badeforbudet i vestre og nedre Vansjø. Samtidig kan befolkningen rundt Storefjorden glede seg over at for femte år på rad er vannkvaliteten bedre enn på lenge. |
Sideversjonen fra 6. feb. 2014 kl. 20:50
I Morsaprosjektet har åtte Akershus- og Østfoldkommuner, Fylkesmannen i Østfold og Akershus samt andre interessegrupper gått sammen om å forbedre vannkvaliteten i Vansjø-Hobølvassdraget. I Enebakk omfatter Morsaprosjektet eiendommer som har drenering til Bindingsvann, Langen, Mjær eller Våg. I 1999 gikk de åtte Morsa-kommunene sammen om Morsa-prosjektet for å løse forurensningsproblemene. Prosjektet ledes av kommunenes ordførere og det er ansatt en prosjektleder for å styre prosjektet. Mer informasjon kan finnes på www.morsa.org.
HVORFOR SKAL DET GJØRES AVLØPSTILTAK ? Deler av de åtte kommune Moss, Rygge, Råde, Våler, Hobøl, Spydeberg, Ski og Enebakk har utslipp til Vansjø-Hobølvassdraget (fra gammelt av: Morsa). Vassdraget er svært forurenset med næringsstoffer på grunn av lang tids utslipp fra avløp og jordbruk. I første rekke er dette kritisk fordi Vansjø er drikkevannskilde for 60.000 mennesker i Mosseregionen. I tillegg er det nødvendig å beskytte vassdraget slik at det også i fremtiden kan brukes til bading, fisking og andre aktiviteter. Fosfor som blant annet inngår i husholdningsavløp er det mest problematiske næringsstoffet for vassdraget. Det er ingenting giftig eller farlig med fosforutslippet i seg selv, men mye fosfor i vannet fører til økt algevekst. Dette gir i sin tur problemer for øvrige dyr og planter som lever i vannet, siden algene bruker opp oksygenet. Over tid kan det bli så lite oksygen i vannet at giftproduserende alger etablerer seg. Disse algene setter lukt og smak på vannet som gjør det vanskelig å rense til drikkevann. I tillegg kan man få utslett og kløe av å bade i vannet. Det har forekommet giftproduserende blågrønnalger flere år på rad i deler av vassdraget.
Morsa-prosjektet ble opprettet i 1999 for å forbedre vannkvaliteten i Vansjø. Samarbeidet er nå omgjort til Vannområdeutvalget Morsa. Hovedutfordringen har vært og er fortsatt å redusere tilførselen av fosfor til vassdraget.
Publisert av Tor Schmedling. Sist endret 22.11.2007
Vansjø-Hobølvassdraget het i gammel tid Morsa. Navnet Morsa er tatt i bruk fordi det kort og presist beskriver at prosjektet omfatter hele vassdragets nedbørfelt. Morsa-prosjektet ble opprettet i 1999 for å forbedre vannkvaliteten i Vansjø. Samarbeidet er nå omgjort til Vannområdeutvalget Morsa. De viktigste kommunene i nedbørfeltet: Enebakk, Ski, Hobøl, Våler, Råde, Spydeberg, Rygge og Moss deltar i samarbeidsprosjektet. Siden nedbørfeltet ligger i to fylker medvirker fylkeskommunene i Østfold og Akershus og fylkesmennene, samt grunneiere fra begge fylkene.
Hovedutfordringen har vært og er fortsatt å redusere tilførselen av fosfor til vassdraget. Hovedkilden til forurensningen er avrenning fra jordbruksområdene, men fortsatt gjenstår også opprydding i kloakkutslipp. Beregninger viser at vi er over halvveis til målet om å redusere fosfortilførslene ned mot det som antas å være Vansjøs tålegrense. Det er gjennomført omfattende tiltak innen jordbruket og avløpskostnadene nærmer seg 250 millioner. Noe av prisen har innbyggerne oppover langs vassdraget betalt i form av investeringer i avløpsanlegg, mens vi innbyggere i Moss, nederst i vassdraget, har noe av landets dyreste drikkevann, fordi rensingen er så krevende. Det er også vi i Moss som rammes hardest av badeforbudet i vestre og nedre Vansjø. Samtidig kan befolkningen rundt Storefjorden glede seg over at for femte år på rad er vannkvaliteten bedre enn på lenge.