Vannområdeutvalget Morsa: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Moss byleksikon
Hopp til navigeringHopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
I Morsaprosjektet har åtte Akershus- og Østfoldkommuner, Fylkesmannen i Østfold og Akershus samt andre interessegrupper gått sammen om å forbedre vannkvaliteten i Vansjø-Hobølvassdraget. I Enebakk omfatter Morsaprosjektet eiendommer som har drenering til Bindingsvann, Langen, Mjær eller Våg. I 1999 gikk de åtte Morsa-kommunene sammen om Morsa-prosjektet for å løse forurensningsproblemene. Prosjektet ledes av kommunenes ordførere og det er ansatt en prosjektleder for å styre prosjektet. Mer informasjon kan finnes på www.morsa.org.  
Vannområdeutvalget Morsa er en videreføring av Morsa-prosjektet som startet opp i 1999 som et samarbeid mellom åtte kommuner og to fylkeskommuner,  for å bedre vannkvaliteten i Vansjø-Hobølvassdraget. Arbeidet ble fra 2007 organisert som et vannområdeutvalg innen vannregion Glomma. I Morsaprosjektet har åtte Akershus- og Østfoldkommuner, Fylkesmannen i Østfold og Akershus samt andre interessegrupper gått sammen om å forbedre vannkvaliteten i Vansjø-Hobølvassdraget. Prosjektet ledes av kommunenes ordførere og det er ansatt en prosjektleder - stasjonert i Moss - for å styre prosjektet.  


HVORFOR SKAL DET GJØRES AVLØPSTILTAK ?
Deler av de åtte kommune Moss, Rygge, Råde, Våler, Hobøl, Spydeberg, Ski og Enebakk har utslipp til Vansjø-Hobølvassdraget (fra gammelt av: Morsa). Vassdraget er svært forurenset med næringsstoffer på grunn av lang tids utslipp fra avløp og jordbruk. I første rekke er dette kritisk fordi Vansjø er drikkevannskilde for 60.000 mennesker i Mosseregionen. Fosfor som blant annet inngår i husholdningsavløp er det mest problematiske næringsstoffet for vassdraget.  
Deler av de åtte kommune Moss, Rygge, Råde, Våler, Hobøl, Spydeberg, Ski og Enebakk har utslipp til Vansjø-Hobølvassdraget (fra gammelt av: Morsa). Vassdraget er svært forurenset med næringsstoffer på grunn av lang tids utslipp fra avløp og jordbruk. I første rekke er dette kritisk fordi Vansjø er drikkevannskilde for 60.000 mennesker i Mosseregionen. I tillegg er det nødvendig å beskytte vassdraget slik at det også i fremtiden kan brukes til bading, fisking og andre aktiviteter. Fosfor som blant annet inngår i husholdningsavløp er det mest problematiske næringsstoffet for vassdraget. Det er ingenting giftig eller farlig med fosforutslippet i seg selv, men mye fosfor i vannet fører til økt algevekst. Dette gir i sin tur problemer for øvrige dyr og planter som lever i vannet, siden algene bruker opp oksygenet. Over tid kan det bli så lite oksygen i vannet at giftproduserende alger etablerer seg. Disse algene setter lukt og smak på vannet som gjør det vanskelig å rense til drikkevann. I tillegg kan man få utslett og kløe av å bade i vannet. Det har forekommet giftproduserende blågrønnalger flere år på rad i deler av vassdraget.


 
Hovedutfordringen er fortsatt å redusere tilførselen av fosfor til vassdraget. Hovedkilden til forurensningen er avrenning fra jordbruksområdene, men fortsatt gjenstår også opprydding i kloakkutslipp. Det er gjennomført omfattende tiltak innen jordbruket og avløpskostnadene.
Morsa-prosjektet ble opprettet i 1999 for å forbedre vannkvaliteten i Vansjø. Samarbeidet er nå omgjort til Vannområdeutvalget Morsa. Hovedutfordringen har vært og er fortsatt å redusere tilførselen av fosfor til vassdraget.
 
Publisert av Tor Schmedling.  Sist endret 22.11.2007
 
 
 
 
Vansjø-Hobølvassdraget het i gammel tid Morsa. Navnet Morsa er tatt i bruk fordi det kort og presist beskriver at prosjektet omfatter hele vassdragets nedbørfelt. Morsa-prosjektet ble opprettet i 1999 for å forbedre vannkvaliteten i Vansjø. Samarbeidet er nå omgjort til Vannområdeutvalget Morsa. De viktigste kommunene i nedbørfeltet: Enebakk, Ski, Hobøl, Våler, Råde, Spydeberg, Rygge og Moss deltar i samarbeidsprosjektet. Siden nedbørfeltet ligger i to fylker medvirker fylkeskommunene i Østfold og Akershus og fylkesmennene, samt grunneiere fra begge fylkene.
 
Hovedutfordringen har vært og er fortsatt å redusere tilførselen av fosfor til vassdraget. Hovedkilden til forurensningen er avrenning fra jordbruksområdene, men fortsatt gjenstår også opprydding i kloakkutslipp. Beregninger viser at vi er over halvveis til målet om å redusere fosfortilførslene ned mot det som antas å være Vansjøs tålegrense. Det er gjennomført omfattende tiltak innen jordbruket og avløpskostnadene nærmer seg 250 millioner. Noe av prisen har innbyggerne oppover langs vassdraget betalt i form av investeringer i avløpsanlegg, mens vi innbyggere i Moss, nederst i vassdraget, har noe av landets dyreste drikkevann, fordi rensingen er så krevende. Det er også vi i Moss som rammes hardest av badeforbudet i vestre og nedre Vansjø. Samtidig kan befolkningen rundt Storefjorden glede seg over at for femte år på rad er vannkvaliteten bedre enn på lenge.

Sideversjonen fra 6. feb. 2014 kl. 21:29

Vannområdeutvalget Morsa er en videreføring av Morsa-prosjektet som startet opp i 1999 som et samarbeid mellom åtte kommuner og to fylkeskommuner, for å bedre vannkvaliteten i Vansjø-Hobølvassdraget. Arbeidet ble fra 2007 organisert som et vannområdeutvalg innen vannregion Glomma. I Morsaprosjektet har åtte Akershus- og Østfoldkommuner, Fylkesmannen i Østfold og Akershus samt andre interessegrupper gått sammen om å forbedre vannkvaliteten i Vansjø-Hobølvassdraget. Prosjektet ledes av kommunenes ordførere og det er ansatt en prosjektleder - stasjonert i Moss - for å styre prosjektet.

Deler av de åtte kommune Moss, Rygge, Råde, Våler, Hobøl, Spydeberg, Ski og Enebakk har utslipp til Vansjø-Hobølvassdraget (fra gammelt av: Morsa). Vassdraget er svært forurenset med næringsstoffer på grunn av lang tids utslipp fra avløp og jordbruk. I første rekke er dette kritisk fordi Vansjø er drikkevannskilde for 60.000 mennesker i Mosseregionen. Fosfor som blant annet inngår i husholdningsavløp er det mest problematiske næringsstoffet for vassdraget.

Hovedutfordringen er fortsatt å redusere tilførselen av fosfor til vassdraget. Hovedkilden til forurensningen er avrenning fra jordbruksområdene, men fortsatt gjenstår også opprydding i kloakkutslipp. Det er gjennomført omfattende tiltak innen jordbruket og avløpskostnadene.