Dillingøy gård: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Moss byleksikon
Hopp til navigeringHopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''Dillingøy gård''', [[Dillingøya]]. Ryddet i eldre jernalder. Dillingøy gård ble konfiskert av staten i 1946, etter at nazistene hadde brukt den under krigen. Senere ble gården brukt til administrasjon av sivilarbeidstjenesten. I 2012 kom den på private hender igjen. Eiendommen er på 2800 mål, hvorav 600 mål er dyrket og drøye 2000 mål er skog. Dette er den største jordeiendommen i Moss. Her produseres det korn, oljevekster og gress. Hvis eieren vil omregulere eiendommen til boliger og forretninger/kontorer, har staten sikret seg alle merinntekter de neste 25 årene.  
'''Dillingøy gård''', [[Dillingøya]]. Ryddet i eldre jernalder. Dillingøy gård ble konfiskert av staten i 1946, etter at nazistene hadde brukt den under krigen. Senere ble gården brukt til administrasjon av sivilarbeidstjenesten. I 2012 kom den på private hender igjen. Eiendommen er på 2800 mål, hvorav 600 mål er dyrket og drøye 2000 mål er skog. Dette er den største jordeiendommen i Moss. Her produseres det korn, oljevekster og gress. Hvis eieren vil omregulere eiendommen til boliger og forretninger/kontorer, har staten sikret seg alle merinntekter de neste 25 årene.  


''EV''


'''Kilde:''' Egil Holmsen
 
'''Kilde:'''  
*Egil Holmsen


[[Kategori: Gårdsbruk]]
[[Kategori: Gårdsbruk]]

Sideversjonen fra 15. mai 2014 kl. 20:09

Dillingøy gård, Dillingøya. Ryddet i eldre jernalder. Dillingøy gård ble konfiskert av staten i 1946, etter at nazistene hadde brukt den under krigen. Senere ble gården brukt til administrasjon av sivilarbeidstjenesten. I 2012 kom den på private hender igjen. Eiendommen er på 2800 mål, hvorav 600 mål er dyrket og drøye 2000 mål er skog. Dette er den største jordeiendommen i Moss. Her produseres det korn, oljevekster og gress. Hvis eieren vil omregulere eiendommen til boliger og forretninger/kontorer, har staten sikret seg alle merinntekter de neste 25 årene.


Kilde:

  • Egil Holmsen