Maxegården: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 3: | Linje 3: | ||
[[Fil:MBL_0086_Maxegården.png|200px|thumb|right|'''Maxegården''' , Storgaten 24 (to etasjes bygning) til høyre avbildet i 2012. Til venstre Storgaten 22 (rosa hus), som også er fredet. ''Fotograf: Bjørn Wisth'']] | [[Fil:MBL_0086_Maxegården.png|200px|thumb|right|'''Maxegården''' , Storgaten 24 (to etasjes bygning) til høyre avbildet i 2012. Til venstre Storgaten 22 (rosa hus), som også er fredet. ''Fotograf: Bjørn Wisth'']] | ||
'''Maxegården''' , Storgata 24 , er en del av den bevaringsverdige husrekken på Storgatas vestside . Det er et trehus i to etasjer . Byggeåret er ukjent , men gamle kart tyder på at gården fantes før 1786 . Det er oppført i Louise Seize - perioden , | '''Maxegården''', Storgata 24, er en del av den bevaringsverdige husrekken på Storgatas vestside. Det er et trehus i to etasjer. Byggeåret er ukjent, men gamle kart tyder på at gården fantes før 1786. Det er oppført i Louise Seize - perioden, som i Norge varte fra 1780 til 1810. | ||
Veggene i første etasje er tykkere enn i andre etasje , noe som tyder på at annen etasje opprinnelig hang et lite stykke utenfor første etasje. Ved senere paneling ble veggen gjort flat og fikk innsatt empirevinduer . | Veggene i første etasje er tykkere enn i andre etasje, noe som tyder på at annen etasje opprinnelig hang et lite stykke utenfor første etasje. Ved senere paneling ble veggen gjort flat og fikk innsatt empirevinduer. | ||
I året 1800 eides gården av fru Frederikke Elisabeth Drechsel . Hun solgte til kjøpmann Lorenz C. Schnitler som hadde borgerskap i Moss fra 1814 . Schnitler solgte til Kjøpmann Andreas Diesen som oppførte brenneri på tomta . | I året 1800 eides gården av fru Frederikke Elisabeth Drechsel. Hun solgte til kjøpmann Lorenz C. Schnitler som hadde borgerskap i Moss fra 1814. Schnitler solgte til Kjøpmann Andreas Diesen som oppførte brenneri på tomta. | ||
I 1820 ble gården overtatt av David Chrystie d . y . Han fortsatte brenneridriften i stor skala . Ytterdøren i rokokko er antagelig flyttet fra Torderød gård i hans tid . | I 1820 ble gården overtatt av David Chrystie d. y. Han fortsatte brenneridriften i stor skala. Ytterdøren i rokokko er antagelig flyttet fra Torderød gård i hans tid. | ||
I 1871 hadde Gustaf Maxe overtatt eiendommen . Han opprettet ysteri med iskjeller der brenneriet hadde stått . I 1877 innredet Maxe uthuset på nordre del av tomta til våningshus og bryggerhus . | I 1871 hadde Gustaf Maxe overtatt eiendommen. Han opprettet ysteri med iskjeller der brenneriet hadde stått. I 1877 innredet Maxe uthuset på nordre del av tomta til våningshus og bryggerhus. | ||
Moss Totalavholdsselskap og Frimenigheten hadde lokaler her . Mens Smaalensbanen ble bygd i 1870-årene , var det anleggskontor i Maxegården . Deler av gården har også vært arbeiderbolig for A/S Moss Glasværk . ( Grunnlagt 1898 ) . Fra 1906 til 1910 holdt kinoen ” Record ” til her . I 1920-årene var Østlandske Blikemballagefabrikk A / S eiere . | Moss Totalavholdsselskap og Frimenigheten hadde lokaler her. Mens Smaalensbanen ble bygd i 1870-årene, var det anleggskontor i Maxegården. Deler av gården har også vært arbeiderbolig for A/S [[Moss Glasværk]]. ( Grunnlagt 1898 ). Fra 1906 til 1910 holdt kinoen ” Record ” til her. I 1920-årene var Østlandske Blikemballagefabrikk A/S eiere. | ||
I nyere tid har bygningen vært bolig og restaurant . I 1986 ble husrekka Storgata 22 , 24 og 26 fredet utvendig pluss de nordre rom innvendig i Maxegården . Disse er rehabilitert | I nyere tid har bygningen vært bolig og restaurant. I 1986 ble husrekka Storgata 22, 24 og 26 fredet utvendig pluss de nordre rom innvendig i Maxegården. Disse er rehabilitert i 2009 i samarbeid med arkitekt Marit Johansen. Visse rom innvendig i gården er også fredet. | ||
Finn Albert Coates fikk byggeskikkprisen i 1991 for rehabilitering av denne husrekka . | Finn Albert Coates fikk byggeskikkprisen i 1991 for rehabilitering av denne husrekka . |
Sideversjonen fra 31. mar. 2014 kl. 19:37
Maxegården, Storgata 24, er en del av den bevaringsverdige husrekken på Storgatas vestside. Det er et trehus i to etasjer. Byggeåret er ukjent, men gamle kart tyder på at gården fantes før 1786. Det er oppført i Louise Seize - perioden, som i Norge varte fra 1780 til 1810.
Veggene i første etasje er tykkere enn i andre etasje, noe som tyder på at annen etasje opprinnelig hang et lite stykke utenfor første etasje. Ved senere paneling ble veggen gjort flat og fikk innsatt empirevinduer. I året 1800 eides gården av fru Frederikke Elisabeth Drechsel. Hun solgte til kjøpmann Lorenz C. Schnitler som hadde borgerskap i Moss fra 1814. Schnitler solgte til Kjøpmann Andreas Diesen som oppførte brenneri på tomta.
I 1820 ble gården overtatt av David Chrystie d. y. Han fortsatte brenneridriften i stor skala. Ytterdøren i rokokko er antagelig flyttet fra Torderød gård i hans tid. I 1871 hadde Gustaf Maxe overtatt eiendommen. Han opprettet ysteri med iskjeller der brenneriet hadde stått. I 1877 innredet Maxe uthuset på nordre del av tomta til våningshus og bryggerhus.
Moss Totalavholdsselskap og Frimenigheten hadde lokaler her. Mens Smaalensbanen ble bygd i 1870-årene, var det anleggskontor i Maxegården. Deler av gården har også vært arbeiderbolig for A/S Moss Glasværk. ( Grunnlagt 1898 ). Fra 1906 til 1910 holdt kinoen ” Record ” til her. I 1920-årene var Østlandske Blikemballagefabrikk A/S eiere.
I nyere tid har bygningen vært bolig og restaurant. I 1986 ble husrekka Storgata 22, 24 og 26 fredet utvendig pluss de nordre rom innvendig i Maxegården. Disse er rehabilitert i 2009 i samarbeid med arkitekt Marit Johansen. Visse rom innvendig i gården er også fredet.
Finn Albert Coates fikk byggeskikkprisen i 1991 for rehabilitering av denne husrekka .
Kilder: Byggeskikkprisen, Torderød og Konsulen. Hus i Moss av Ragnar Hagen, O.P. Nyquist: Mossiana fra ældre tider. Arkitektturguide for Moss v/Ragnar Hagen (Upublisert)
Artikkelen er skrevet av: Egil Lund (EL)
Denne siden er sist redigert av Mossby 26. jan 2011 kl. 22:21 (UTC)