Refsneshula: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Refsneshula''', som ligger ved Refsnesalleen i Moss og rett nord for [[Refsnesila]], ble brukt som boplass i steinalderen. Den har åpning mot sørvest, og foran åpningen er det en avsats som faller nesten loddrett av til kanten av huleåpningen. Hulas bunn er flat og oppfylt av stein, mesteparten nedrast fra taket. Hula består av to rom, hvorav det indre er betydelig mindre og smalere enn det ytre. | '''Refsneshula''', som ligger ved Refsnesalleen i Moss og rett nord-øst for [[Refsnesila]], ble brukt som boplass i steinalderen. Den har åpning mot sørvest, og foran åpningen er det en avsats som faller nesten loddrett av til kanten av huleåpningen. Hulas bunn er flat og oppfylt av stein, mesteparten nedrast fra taket. Hula består av to rom, hvorav det indre er betydelig mindre og smalere enn det ytre. | ||
Refsneshula er automatisk fredet. Det finnes mange historier og sagn knyttet til Refsneshula. Man er sikre på at det var bosetting i hula i steinalderen. Og i følge tradisjonen skal Olav den hellige har søkt dekning her. Historien forteller at hula skal ha vært mye større enn den er i dag: så stor var den at man kunne gå helt fram til [[Torderød gård]], ble det hevdet. På 1700-tallet ble det produsert penger av falskmyntnere her. | Refsneshula er automatisk fredet. Det finnes mange historier og sagn knyttet til Refsneshula. Man er sikre på at det var bosetting i hula i steinalderen. Og i følge tradisjonen skal Olav den hellige har søkt dekning her. Historien forteller at hula skal ha vært mye større enn den er i dag: så stor var den at man kunne gå helt fram til [[Torderød gård]], ble det hevdet. På 1700-tallet ble det produsert penger av falskmyntnere her. | ||
Sideversjonen fra 12. jun. 2014 kl. 19:12
Refsneshula, som ligger ved Refsnesalleen i Moss og rett nord-øst for Refsnesila, ble brukt som boplass i steinalderen. Den har åpning mot sørvest, og foran åpningen er det en avsats som faller nesten loddrett av til kanten av huleåpningen. Hulas bunn er flat og oppfylt av stein, mesteparten nedrast fra taket. Hula består av to rom, hvorav det indre er betydelig mindre og smalere enn det ytre.
Refsneshula er automatisk fredet. Det finnes mange historier og sagn knyttet til Refsneshula. Man er sikre på at det var bosetting i hula i steinalderen. Og i følge tradisjonen skal Olav den hellige har søkt dekning her. Historien forteller at hula skal ha vært mye større enn den er i dag: så stor var den at man kunne gå helt fram til Torderød gård, ble det hevdet. På 1700-tallet ble det produsert penger av falskmyntnere her.
Kilder:
- Kulturminnesøk
- Arkeolog Frans-Arne Stylegar
Skrevet av Elisabeth Vogt (EV)
Les mer på Kulturminnekartet: Refsneshula
