Fuglevik gård: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Moss byleksikon
Hopp til navigeringHopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''Fuglevik gård''' på nordre Jeløy i Moss, er dokumentert fra 1769. Men her har mennesker hatt boplass allerede i eldre steinalder. Da Fuglevik ble ryddet, antagelig på 700-tallet, sto havet seks-syv meter over dagens nivå, og det var en langgrunn bukt like ved gården. Navnet har ikke noe med fugler å gjøre, det kommer av ''ful vik'', på grunn av den grunne viken som også stinket når det var lavvann.  
'''Fuglevik gård''' på nordre Jeløy i Moss, er dokumentert fra 1769. Men her har mennesker hatt boplass allerede i eldre steinalder. Da Fuglevik ble ryddet, antagelig på 700-tallet, sto havet seks-syv meter over dagens nivå, og det var en langgrunn bukt like ved gården. Navnet har ikke noe med fugler å gjøre, det kommer av ''ful vik'', på grunn av den grunne viken som også stinket når det var lavvann.  


Gården har vært både bispe- og krongods. Her var det tekstilproduksjon med kongelig privilegium fra 1741. Dagens hovedhus er fra 1866. Gården har 120 dekar jord hvor det dyrkes korn, og 410 dekar skog.
Gården har vært både bispe- og krongods. Her var det tekstilproduksjon med kongelig privilegium fra 1741. Dagens hovedhus er fra 1866. Gården har 120 dekar jord hvor det dyrkes korn, og 410 dekar skog.





Sideversjonen fra 29. okt. 2014 kl. 19:06

Fuglevik gård på nordre Jeløy i Moss, er dokumentert fra 1769. Men her har mennesker hatt boplass allerede i eldre steinalder. Da Fuglevik ble ryddet, antagelig på 700-tallet, sto havet seks-syv meter over dagens nivå, og det var en langgrunn bukt like ved gården. Navnet har ikke noe med fugler å gjøre, det kommer av ful vik, på grunn av den grunne viken som også stinket når det var lavvann.

Gården har vært både bispe- og krongods. Her var det tekstilproduksjon med kongelig privilegium fra 1741. Dagens hovedhus er fra 1866. Gården har nå 120 dekar jord hvor det dyrkes korn, og 410 dekar skog.


Kilder:

  • Egil Holmsen
  • Moss Bys Historie, bind 1 (Moss 1984)
  • Edmund Schilvold: For alltid Jeløy



Artikkelen er skrevet av: Elisabeth Vogt (EV)