Fuglevik gård: Forskjell mellom sideversjoner
Fra Moss byleksikon
Hopp til navigeringHopp til søk
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Fuglevik gård''' på nordre Jeløy i Moss, er dokumentert fra 1769. Men her har mennesker hatt boplass allerede i eldre steinalder. Da Fuglevik ble ryddet, antagelig på 700-tallet, sto havet seks-syv meter over dagens nivå, og det var en langgrunn bukt like ved gården. Navnet har ikke noe med fugler å gjøre, det kommer av ''ful vik'', på grunn av den grunne viken som også stinket når det var lavvann. | '''Fuglevik gård''' på nordre Jeløy i Moss, er dokumentert fra 1769. Men her har mennesker hatt boplass allerede i eldre steinalder. Da Fuglevik ble ryddet, antagelig på 700-tallet, sto havet seks-syv meter over dagens nivå, og det var en langgrunn bukt like ved gården. Navnet har ikke noe med fugler å gjøre, det kommer av ''ful vik'', på grunn av den grunne viken som også stinket når det var lavvann. | ||
Gården har vært både bispe- og krongods. Her var det tekstilproduksjon med kongelig privilegium fra 1741. Dagens hovedhus er fra 1866. Gården har 120 dekar jord hvor det dyrkes korn, og 410 dekar skog. | Gården har vært både bispe- og krongods. Her var det tekstilproduksjon med kongelig privilegium fra 1741. Dagens hovedhus er fra 1866. Gården har nå 120 dekar jord hvor det dyrkes korn, og 410 dekar skog. | ||
Sideversjonen fra 29. okt. 2014 kl. 19:06
Fuglevik gård på nordre Jeløy i Moss, er dokumentert fra 1769. Men her har mennesker hatt boplass allerede i eldre steinalder. Da Fuglevik ble ryddet, antagelig på 700-tallet, sto havet seks-syv meter over dagens nivå, og det var en langgrunn bukt like ved gården. Navnet har ikke noe med fugler å gjøre, det kommer av ful vik, på grunn av den grunne viken som også stinket når det var lavvann.
Gården har vært både bispe- og krongods. Her var det tekstilproduksjon med kongelig privilegium fra 1741. Dagens hovedhus er fra 1866. Gården har nå 120 dekar jord hvor det dyrkes korn, og 410 dekar skog.
Kilder:
- Egil Holmsen
- Moss Bys Historie, bind 1 (Moss 1984)
- Edmund Schilvold: For alltid Jeløy
Artikkelen er skrevet av: Elisabeth Vogt (EV)