Radet: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
Gata hadde fram til 1958 en vakker lindeallé, bekostet av [[Selskabet til Moss Bys Vel]]. Da måtte trærne vike for trafikken. | Gata hadde fram til 1958 en vakker lindeallé, bekostet av [[Selskabet til Moss Bys Vel]]. Da måtte trærne vike for trafikken. | ||
Raet er den største sammenhengende endemorenen i Skandinavia. | |||
Da innlandsisen trakk seg tilbake mot slutten av istida for ca 12.000 år siden, kunne den stoppe i flere hundre år om gangen. Den kunne også gjøre nye framrykkinger for så igjen å trekke seg tilbake. Der iskanten ble liggende stille, samlet det seg stein, grus, sand og leirepartikler. Israndavsetninger eller endemorene kalles slike avsetninger, som dels er avsatt på land, dels i havet. Da isen trakk seg videre tilbake og landet hevet seg, ble disse avsetningene liggende igjen som svære voller i landskapet. Senere har disse avsetningene blitt påvirket av hav og nedbør, slik at på overflaten ligger det groveste materialet igjen. Graver man seg gjennom en endemorene, er det variasjonen i størrelsen på partiklene som er slående; en morene består av usortert materiale. | |||
Raet har fra oldtiden til i dag vært viktig som ferdselsvei, i Norge spesielt i Vestfold og Østfold. | |||
'''Kilder:''' | '''Kilder:''' | ||
*«''Mandtal for Moss by 1841-44''», utgitt av Moss Ættehistorielag 1999 | * «''Mandtal for Moss by 1841-44''», utgitt av Moss Ættehistorielag 1999 | ||
* Wikipedia | |||
Sideversjonen fra 8. mai 2018 kl. 06:58
Radet er et svært gammelt gateløp fra syd inn mot Moss sentrum. Den står nevnt i Mandtal for Moss by 1841-44, men er mye eldre. Ved gatedåpen i 1882 fikk den navnet Klostergata.
Gata hadde fram til 1958 en vakker lindeallé, bekostet av Selskabet til Moss Bys Vel. Da måtte trærne vike for trafikken.
Raet er den største sammenhengende endemorenen i Skandinavia. Da innlandsisen trakk seg tilbake mot slutten av istida for ca 12.000 år siden, kunne den stoppe i flere hundre år om gangen. Den kunne også gjøre nye framrykkinger for så igjen å trekke seg tilbake. Der iskanten ble liggende stille, samlet det seg stein, grus, sand og leirepartikler. Israndavsetninger eller endemorene kalles slike avsetninger, som dels er avsatt på land, dels i havet. Da isen trakk seg videre tilbake og landet hevet seg, ble disse avsetningene liggende igjen som svære voller i landskapet. Senere har disse avsetningene blitt påvirket av hav og nedbør, slik at på overflaten ligger det groveste materialet igjen. Graver man seg gjennom en endemorene, er det variasjonen i størrelsen på partiklene som er slående; en morene består av usortert materiale.
Raet har fra oldtiden til i dag vært viktig som ferdselsvei, i Norge spesielt i Vestfold og Østfold.
Kilder:
- «Mandtal for Moss by 1841-44», utgitt av Moss Ættehistorielag 1999
- Wikipedia
Artikkelen er skrevet av: Egil Lund (EL)
