Gram, Gregers Winther Wulfsberg: Forskjell mellom sideversjoner
Ny side: '''Gregers Winther Wulfsberg Gram''' ( 10.12 1846 - 01.08 1929) var dattersønn av Moss bys eidsvollsmann Gregers Winther Wulfsberg. Han ble født i Moss to måneder etter at hans morfar... |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Gregers Winther Wulfsberg Gram''' ( 10.12 1846 - 01.08 1929) var dattersønn av Moss bys eidsvollsmann Gregers Winther Wulfsberg. Han ble født i Moss to måneder etter at hans morfar døde og bodde med sine foreldre - Sophie f.. Wulfsberg og P.J. Harald Gram - i Værlegaten i Moss til 1858, da familiens hus strøk med i den store bybrannen. G.W.W. Gram tok juridisk embetseksamen i Christiania i | '''Gregers Winther Wulfsberg Gram''' ( 10.12 1846 - 01.08 1929) var dattersønn av Moss bys eidsvollsmann Gregers Winther Wulfsberg. Han ble født i Moss to måneder etter at hans morfar døde og bodde med sine foreldre - Sophie f.. Wulfsberg og P.J. Harald Gram - i Værlegaten i Moss til 1858, da familiens hus strøk med i den store bybrannen. G.W.W. Gram tok juridisk embetseksamen i Christiania i 1869 og ble ansatt i Justisdepartementet i 1873. | ||
I årene 1875-82 arbeidet han i Egypt ved De blandede domstoler. I 1884 ble han ekstraordinær høyesterettsdommer. Under Emil Stangs første regjering var G.W.W.Gram Norges statsminister i Stockholm 1889-91. Etter et mellomspill som dommer i Høyesterett ble han igjen Norges statsminister i Stockholm under Francis Hagerups første regjering 1895-98. | I årene 1875-82 arbeidet han i Egypt ved De blandede domstoler. I 1884 ble han ekstraordinær høyesterettsdommer. Under Emil Stangs første regjering var G.W.W.Gram Norges statsminister i Stockholm 1889-91. Etter et mellomspill som dommer i Høyesterett ble han igjen Norges statsminister i Stockholm under Francis Hagerups første regjering 1895-98. | ||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
Det kan nevnes at hans sønnesønn med samme navn, Gregers (Winther Wulfsberg) Gram (1917-44), var en av Norges høyest dekorerte motstandshelter i Kompani Linge, sammen med Gunnar Sønsteby og Max Manus. Han ble drept i et bakholdsangrep i Plasskafeen på Grunerløkka i Oslo 13.11.1944 og har fått sin egen statue ved Njårdhallen i Oslo. | Det kan nevnes at hans sønnesønn med samme navn, Gregers (Winther Wulfsberg) Gram (1917-44), var en av Norges høyest dekorerte motstandshelter i Kompani Linge, sammen med Gunnar Sønsteby og Max Manus. Han ble drept i et bakholdsangrep i Plasskafeen på Grunerløkka i Oslo 13.11.1944 og har fått sin egen statue ved Njårdhallen i Oslo. | ||
[[Kategori:Personer]] | |||
Artikkelen er skrevet av Haakon Hattevig og Jørgen Ludvigsen | |||
Sideversjonen fra 1. des. 2016 kl. 12:19
Gregers Winther Wulfsberg Gram ( 10.12 1846 - 01.08 1929) var dattersønn av Moss bys eidsvollsmann Gregers Winther Wulfsberg. Han ble født i Moss to måneder etter at hans morfar døde og bodde med sine foreldre - Sophie f.. Wulfsberg og P.J. Harald Gram - i Værlegaten i Moss til 1858, da familiens hus strøk med i den store bybrannen. G.W.W. Gram tok juridisk embetseksamen i Christiania i 1869 og ble ansatt i Justisdepartementet i 1873.
I årene 1875-82 arbeidet han i Egypt ved De blandede domstoler. I 1884 ble han ekstraordinær høyesterettsdommer. Under Emil Stangs første regjering var G.W.W.Gram Norges statsminister i Stockholm 1889-91. Etter et mellomspill som dommer i Høyesterett ble han igjen Norges statsminister i Stockholm under Francis Hagerups første regjering 1895-98.
Gram ble utnevnt til Ridder av St.Olavs orden i 1889 og forfremmet til Storkorset i 1893. Gram ble norsk medlem ved opprettelsen av Den Internasjonale Domstolen i Haag i 1901, der han virket i over 25 år.
Gregers Winther Wulfsberg Gram døde i Vestre Aker 01.08 1929.
Det kan nevnes at hans sønnesønn med samme navn, Gregers (Winther Wulfsberg) Gram (1917-44), var en av Norges høyest dekorerte motstandshelter i Kompani Linge, sammen med Gunnar Sønsteby og Max Manus. Han ble drept i et bakholdsangrep i Plasskafeen på Grunerløkka i Oslo 13.11.1944 og har fått sin egen statue ved Njårdhallen i Oslo.
Artikkelen er skrevet av Haakon Hattevig og Jørgen Ludvigsen
