Larkollen kirke: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Moss byleksikon
Hopp til navigeringHopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
[[Fil:Larkollen kirke_IMG_4190.JPG|700px|thumb|right|'''Larkollen kirke''' ble bygget på dugnad av folk som syntes det var for langt å gå frem og tilbake til Rygge kirke. ''Foto: Jan Kronberg (2020)'']]
[[Fil:Larkollen kirke_IMG_4190.JPG|600px|thumb|right|'''Larkollen kirke''' ble bygget på dugnad av folk som syntes det var for langt å gå frem og tilbake til Rygge kirke. ''Foto: Jan Kronberg (2020)'']]
[[Fil:Larkollen kirke_IMG_4189.JPG|300px|thumb|right|'''I 1973''' ble for første gang Larkollens unge konfirmert i kapellet. ''Foto: Jan Kronberg (2020)'']]
[[Fil:Larkollen kirke_IMG_4189.JPG|300px|thumb|right|'''I 1973''' ble for første gang Larkollens unge konfirmert i kapellet. ''Foto: Jan Kronberg (2020)'']]


Linje 7: Linje 7:
Navnet var Larkollen kapell fram til ny kirkelov i 1997.  
Navnet var Larkollen kapell fram til ny kirkelov i 1997.  
   
   
Kirken ble bygget av penger som ble samlet inn av Larkollens beboere - og innviet 10. november 189I. Før den tid måtte larkollingene gå en mil til Rygge kirke, hvor de som strandsittere uten jord ofte måtte stå under gudstjenesten, og gå milen hjem igjen. Derfor ville de ha sin egen lille kirke - eller kapell - på sitt eget hjemsted. Da kapellet var ferdig, ble det holdt gudstjenester her en gang i måneden, og oppbyggelige møter etter behov. Til inntekt for driften ble det holdt basarer med stor tilslutning, - hele kretsen var med. Andre kom med personlige store gaver til interiøret.
Kirken ble bygget av penger som ble samlet inn av Larkollens beboere - og innviet 10. november 189I. Før den tid måtte larkollingene gå en mil til Rygge kirke, hvor de som strandsittere uten jord ofte måtte stå under gudstjenesten, og gå milen hjem igjen. Derfor ville de ha sin egen lille kirke - eller kapell - på sitt eget hjemsted.
 
Da kapellet var ferdig, ble det holdt gudstjenester her en gang i måneden, og oppbyggelige møter etter behov. Til inntekt for driften ble det holdt basarer med stor tilslutning, - hele kretsen var med. Andre kom med personlige store gaver til interiøret.


Altertavlen er malt av Arnold Thornam. Motivet er en badegjest og en fisker fra Larkollen sammen i bønn til Kristus. Barkskipet i taket er laget av Nils Vitnæs, han forærte det til kapellet. Det kom ofte inn pengegaver, og fra 1923 ble de fleste beløp øremerket til nytt orgel.
Altertavlen er malt av Arnold Thornam. Motivet er en badegjest og en fisker fra Larkollen sammen i bønn til Kristus. Barkskipet i taket er laget av Nils Vitnæs, han forærte det til kapellet. Det kom ofte inn pengegaver, og fra 1923 ble de fleste beløp øremerket til nytt orgel.

Sideversjonen fra 19. aug. 2020 kl. 22:46

Larkollen kirke ble bygget på dugnad av folk som syntes det var for langt å gå frem og tilbake til Rygge kirke. Foto: Jan Kronberg (2020)
I 1973 ble for første gang Larkollens unge konfirmert i kapellet. Foto: Jan Kronberg (2020)

Larkollene kirke ligger i Larkollveien 740 i Rygge.

Kirken har ca. 150 sitteplasser. Navnet var Larkollen kapell fram til ny kirkelov i 1997.

Kirken ble bygget av penger som ble samlet inn av Larkollens beboere - og innviet 10. november 189I. Før den tid måtte larkollingene gå en mil til Rygge kirke, hvor de som strandsittere uten jord ofte måtte stå under gudstjenesten, og gå milen hjem igjen. Derfor ville de ha sin egen lille kirke - eller kapell - på sitt eget hjemsted.

Da kapellet var ferdig, ble det holdt gudstjenester her en gang i måneden, og oppbyggelige møter etter behov. Til inntekt for driften ble det holdt basarer med stor tilslutning, - hele kretsen var med. Andre kom med personlige store gaver til interiøret.

Altertavlen er malt av Arnold Thornam. Motivet er en badegjest og en fisker fra Larkollen sammen i bønn til Kristus. Barkskipet i taket er laget av Nils Vitnæs, han forærte det til kapellet. Det kom ofte inn pengegaver, og fra 1923 ble de fleste beløp øremerket til nytt orgel.

I alle år har 2. juledag vært fast offerdag til kapellets driftsutgifter, mens maling og oppussing ble dekket ved gaver. I 1950 fikk kapellet for første gang hjelp av Rygge kommune. I 1958 overtok kommunen utgiftene til kirketjener og en ny hjelpeprest. Fra 1967 overtok kommunen alle utgifter til drift og vedlikehold.

Orgelet som var kjøpt inn i 1923 ble erstattet av et nytt i 1971. I 1973 ble for første gang Larkollens unge konfirmert i kapellet. Kirkerommet ble restaurert i i 1984, da ble vegger og tak i koret og kirkeskipet kledd med bord av furu og gran. Foruten gudstjenester blir kirken ofte brukt til konserter.

Kilde:

• Den Norske Kirke

  • Knut A. Nilsen: Larkollboka

EV