Bangtjernet: Forskjell mellom sideversjoner
Nytt bilde |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 2: | Linje 2: | ||
'''Bangtjernet''' ligger ved Rambergbråten syd for Jeløys høyeste punkt, Rambergåsen (140 m.o.h.), omtrent midt på Jeløy. Området er vernet. | '''Bangtjernet''' ligger ved Rambergbråten syd for Jeløys høyeste punkt, Rambergåsen (140 m.o.h.), omtrent midt på Jeløy. Området er vernet. | ||
Bebyggelsen der ble også kalt ''Bangvillaen'' etter eieren, kjøpmann Sigurd Bang (som hadde | Bebyggelsen der ble også kalt ''Bangvillaen'' etter eieren, kjøpmann Sigurd Bang (som hadde butikken ''Andersen og Bang'' sammen med sin kompanjong Andersen i [[Dronningens gate]] 1). Tjernet har også navn etter ham. All bebyggelse ved Bangtjernet er revet. Tjernet ble tidligere mye brukt til skøytelek om vintrene. Det er fortsatt flere frukttrær i området som viser hvor hagen til Bangvillaen lå. | ||
Naturverneområdet, som i det vesentlige utgjøres av tjernet, er på ca. 5 dekar og det minste verneområdet på Jeløy. Vernevedtaket er fra 2009. Formålet var å verne tjernet som et viktig levested for amfibier som også tiltrekker seg buorm. Tjernet var i ferd med å gro igjen da det ble rensket opp i 2010/11. | Naturverneområdet, som i det vesentlige utgjøres av tjernet, er på ca. 5 dekar og det minste verneområdet på Jeløy. Vernevedtaket er fra 2009. Formålet var å verne tjernet som et viktig levested for amfibier som også tiltrekker seg buorm. Tjernet var i ferd med å gro igjen da det ble rensket opp i 2010/11. | ||
[[Rambergløypa]] starter ved vestsiden av tjernet, den stiger raskt opp til Rambergåsen før den går utfor bakke. | [[Rambergløypa]] starter ved vestsiden av tjernet, den stiger raskt opp til [[Rambergåsen]] før den går utfor bakke. | ||
Tjernet ligger omkranset av skog inntil sørsiden av Rambergåsen midt på Jeløya. | Tjernet ligger omkranset av skog inntil sørsiden av Rambergåsen midt på Jeløya. | ||
Linje 18: | Linje 18: | ||
I desember 2010 ble en stor del av tjernet mudret opp som et restaureringstiltak. | I desember 2010 ble en stor del av tjernet mudret opp som et restaureringstiltak. | ||
'''Kilder:''' | '''Kilder:''' | ||
* Knut Lindman | |||
* Moss kommune | |||
---- | ---- | ||
Linje 29: | Linje 31: | ||
[[PE]] og [[EV]] | [[PE]] og [[EV]] | ||
[[Kategori: Steder | [[Kategori: Steder]] | ||
[[Kategori: Naturvernområde]] |
Sideversjonen fra 26. aug. 2020 kl. 01:17
Bangtjernet ligger ved Rambergbråten syd for Jeløys høyeste punkt, Rambergåsen (140 m.o.h.), omtrent midt på Jeløy. Området er vernet.
Bebyggelsen der ble også kalt Bangvillaen etter eieren, kjøpmann Sigurd Bang (som hadde butikken Andersen og Bang sammen med sin kompanjong Andersen i Dronningens gate 1). Tjernet har også navn etter ham. All bebyggelse ved Bangtjernet er revet. Tjernet ble tidligere mye brukt til skøytelek om vintrene. Det er fortsatt flere frukttrær i området som viser hvor hagen til Bangvillaen lå.
Naturverneområdet, som i det vesentlige utgjøres av tjernet, er på ca. 5 dekar og det minste verneområdet på Jeløy. Vernevedtaket er fra 2009. Formålet var å verne tjernet som et viktig levested for amfibier som også tiltrekker seg buorm. Tjernet var i ferd med å gro igjen da det ble rensket opp i 2010/11.
Rambergløypa starter ved vestsiden av tjernet, den stiger raskt opp til Rambergåsen før den går utfor bakke.
Tjernet ligger omkranset av skog inntil sørsiden av Rambergåsen midt på Jeløya. Vannspeilet i dammen ligger ca. 113 meter over havet.
Tjernet er et viktig levested for amfibier, med tilhørende naturlig plante- og dyreliv.
Strendene rundt tjernet består av starrsump, fast gressmark og vierkratt. Vegetasjonen utgjøres av forskjellige starrarter, gulldusk, vanlig tjønnaks, småpiggknop, mannasøtgress, myrhatt m.m. Stor og liten salamander og vanlig frosk yngler. Buorm ses ofte i dammen. For øvrig er følgende dyregrupper notert: Hoppekreps, vannlopper, småmuslinger, teger, vannbiller, samt larver av øyenstikkere, fjæremygg, mygg, vårfluer og døgnfluer, uten at disse er artsbestemt. Tjernet er grunt, og vanligvis synker vannstanden en god del utover våren og sommeren. Dette medfører at deler av bunnen tørrlegges.
Spor viser at det tidligere er tatt ut noe masser fra deler av tjernet. Tjernet var tidligere drikkevannskilde for husdyr på beite i området. Det ble også tatt ut vann via et nedgravd rør, som nå er tettet.
I desember 2010 ble en stor del av tjernet mudret opp som et restaureringstiltak.
Kilder:
- Knut Lindman
- Moss kommune