Fredriksodde

Fredriksodde slik maleren John William Edy tegnet festningen i 1801.

Fredriksodde var en skanse som ble anlagt i Larkollen etter utbruddet av Den store nordiske krig. (1700-1721). (I planen kalt redoute med corps de garde – en skanse med vaktstue og vaktstyrke)

Skansen sto ferdig i 1711. Hvor mange kanoner og hvor stort mannskap som var knyttet til skansen, er ukjent. Den første kommandanten var major Jørgen Hansen Palm, men han døde etter kort tid, så fra sommeren 1712 var løytnant Christoffer Hagen kommandant på Fredriksodde. Han satt i stillingen til sin død i 1728.

I 1716, da Karl 12. angrep Norge, ble skansen tatt av svenske tropper uten kamp. Den 22. juni 1719 ble skansen inspisert av kong Frederik 4, men etter løytnant Hagen ble det ikke utnevnt flere kommandanter. Skansen ble underlagt Akershus festning som skulle stille garnison ved nødvendige tilfeller. Anlegget begynte å forfalle og ser ut til å være helt nedlagt etter 1742. Den engelske maleren John William Edy besøkte Larkollen i 1801 og lagde et bilde fra den forfalte Fredriksodde. Om skansen skriver han at den var en firkant med et areal på ca. 400 kvadrat-yards (ca. 335 m2). Muren rundt anlegget var bygd av store steiner. Den var 20 fot tykk og murt med kalk. Høyden kan ha vært 20 fot på sidene mot land. En kanonsikker voll av stein og jord på innsiden nådde nesten opp til murkanten. Edy ble overrasket over å finne et slikt anlegg på en så bortgjemt plass som var oversvømt av skrot og med en brønn fylt av stein. Han mente at litt istandsetting av skansen ville gjøre den uinntagelig for en fiende.

Under krigen i 1814 ble et detasjement lagt ved Fredriksodde, men soldatene ble trukket tilbake da svenske marinefartøyer truet kysten. (Detasjement - Mindre avdeling adskilt fra hovedavdelingen)

Festningen ble kjøpt av skipsmegler Hans Brecke Blehr (1875-1945) fra Bergen i mai 1915. Da han overtok eiendommen var den i en skrøpelig forfatning. Mye av steinen var allerede fjernet og brukt andre steder i Larkollen, til bruk som bl.a. grunnmurer. Men han satset på å rehabilitere deler av det forhenværende fortet, og bygde en imponerende sommervilla i stein i kjernen av eiendommen. Men det var ingen langvarig lykke han skaffet seg ved kjøpet. For fra 1920 kommer utpantingene. Syv ialt fram til 1922. Da selges eiendommen på auksjon. Så han har sannsynligvis bygget huset nokså kort tid etter at han kjøpte eiendommen. Det er vel liten grunn til å tro at han ville prioritert hus framfor skattebetalingen for 1918/19, som er grunnlaget for den første utpantingen.

Kilder:

• Rygge 3

• Knut A. Nilsen: Larkollboken

• Pantebok for Rygge Sogn

---

Artikkelen er skrevet av: Per Edfeldt (PE) og Knut A. Nilsen (KAN)

---