Gunnarsbybekken: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Gunnarsbybekken''' | '''Gunnarsbybekken,''' også kalt Årefjordbekken / Klosteråa, har et nedslagsfelt på 3,3 km2 med yttergrense på toppen av Raet. Bekken munner ut i Årefjorden. De øvre deler av bekken er lukket. I dag er den bare åpen på strekningen fra Søsters Hvile til Årefjorden (ca. 2,1 km), samt et lite sideløp syd for Værne Kloster fram til Østre Årefjordvei. | ||
Årefjorden. | |||
Under vikingtiden sto havet 4-5 meter høyere enn i dag. Da var det muligheter å ta seg med båt helt opp til Værne Kloster og gården Huseby. Ifølge Snorres Ynglingsaga hadde vikingkongen Skjold tilhold her. Den gang var det havforbindelse både til Årefjorden og ved Fuglevik båthavn. | |||
og | Det er gjort et skipsfunn ved Gunnarsbybekken under graving av en grøft i 1960. (Mellom Vestre Årefjordsvei og Gunnarsbybekken; ca. 125m NØ for N-spissen av Årefjorden og ca. 200m ØSØ for husene på Gunnarsby). Det ble funnet en spant og trenagler. Sannsynlig ligger begge stevnene intakte i bakken. Dateringer tyder på at skipet / båten stammer fra tidlig middelalder. | ||
Mikekartene fra 1780-tallet tyder på at Gunnarsbybekken den gang hadde sitt løp vest for jordene på Ekeby. Dagens bekkeleie fra Ekeby gård til Båthavnveien er trolig menneskeskapt eller oppstått under en storflom hvor vannet tok korteste vei på strekningen. | |||
Gunnarsbybekken har store naturkvaliteter og deler er fredet som naturminne etter naturvernloven. Den er også en god gyte- og oppvekstbekk for sjøørret. Slik har det ikke alltid vært. Etter krigen førte økte kloakkutslipp og forurensninger fra jordbruket til at bestanden av sjøørreten gikk tilbake. Dessuten ble alle oretrær langs bekken hogd og brukt til «knott» under krigen. Det førte til lite mat for ørretungene (mindre dryss av innsekter fra trærne og blader som er mat bunndyr) og dette førte dessuten til høyere vanntemperaturer om sommeren på grunn av lite skygge. Ørretunger tåler dårlig vanntemperaturer over 20 grader. Et el-fiske utført i 1979 konkluderte med at det ikke var sjøørret i bekken. | |||
Etter omfattende sanering av kloakkutslipp og tiltak i jordbruket er sjøørreten kommet tilbake. Også vegetasjonsbremmene er igjen godt utviklet. Men bekkens rolle som gyte- og oppvekstområde er fortsatt truet av lave sommervannføringer og temporære kloakkutslipp fra kloakkpumpestasjoner og slam / kjemikalier fra anleggsdrift. | |||
En utredning fra 1997 (biolog Leif Simonsen, Pro Natura, 1997) konkluderte med at det bør etableres flere kulper i bekken – og at en vanningsdam (ca.100 meter syd for Båthavnveien) regelmessig bør renses for slam. Denne, og kulper, er viktige oppholdssteder for yngel / ørretunger når vannføringen er ekstrem liten. Det ble også foreslått å tilføre vann fra Årefjorden vanningsanlegg (vannkilde er Vansjø) ved kritisk lave vannføringer. | |||
Moss og omegn Jeger- og fiskeforening har de siste årene tilført gytegrus flere steder i bekken. | |||
'''Kilder:''' | |||
* | * Torodd Hauger | ||
--- | --- | ||
Sideversjonen fra 24. mar. 2023 kl. 12:37
Gunnarsbybekken, også kalt Årefjordbekken / Klosteråa, har et nedslagsfelt på 3,3 km2 med yttergrense på toppen av Raet. Bekken munner ut i Årefjorden. De øvre deler av bekken er lukket. I dag er den bare åpen på strekningen fra Søsters Hvile til Årefjorden (ca. 2,1 km), samt et lite sideløp syd for Værne Kloster fram til Østre Årefjordvei.
Under vikingtiden sto havet 4-5 meter høyere enn i dag. Da var det muligheter å ta seg med båt helt opp til Værne Kloster og gården Huseby. Ifølge Snorres Ynglingsaga hadde vikingkongen Skjold tilhold her. Den gang var det havforbindelse både til Årefjorden og ved Fuglevik båthavn. Det er gjort et skipsfunn ved Gunnarsbybekken under graving av en grøft i 1960. (Mellom Vestre Årefjordsvei og Gunnarsbybekken; ca. 125m NØ for N-spissen av Årefjorden og ca. 200m ØSØ for husene på Gunnarsby). Det ble funnet en spant og trenagler. Sannsynlig ligger begge stevnene intakte i bakken. Dateringer tyder på at skipet / båten stammer fra tidlig middelalder. Mikekartene fra 1780-tallet tyder på at Gunnarsbybekken den gang hadde sitt løp vest for jordene på Ekeby. Dagens bekkeleie fra Ekeby gård til Båthavnveien er trolig menneskeskapt eller oppstått under en storflom hvor vannet tok korteste vei på strekningen.
Gunnarsbybekken har store naturkvaliteter og deler er fredet som naturminne etter naturvernloven. Den er også en god gyte- og oppvekstbekk for sjøørret. Slik har det ikke alltid vært. Etter krigen førte økte kloakkutslipp og forurensninger fra jordbruket til at bestanden av sjøørreten gikk tilbake. Dessuten ble alle oretrær langs bekken hogd og brukt til «knott» under krigen. Det førte til lite mat for ørretungene (mindre dryss av innsekter fra trærne og blader som er mat bunndyr) og dette førte dessuten til høyere vanntemperaturer om sommeren på grunn av lite skygge. Ørretunger tåler dårlig vanntemperaturer over 20 grader. Et el-fiske utført i 1979 konkluderte med at det ikke var sjøørret i bekken.
Etter omfattende sanering av kloakkutslipp og tiltak i jordbruket er sjøørreten kommet tilbake. Også vegetasjonsbremmene er igjen godt utviklet. Men bekkens rolle som gyte- og oppvekstområde er fortsatt truet av lave sommervannføringer og temporære kloakkutslipp fra kloakkpumpestasjoner og slam / kjemikalier fra anleggsdrift.
En utredning fra 1997 (biolog Leif Simonsen, Pro Natura, 1997) konkluderte med at det bør etableres flere kulper i bekken – og at en vanningsdam (ca.100 meter syd for Båthavnveien) regelmessig bør renses for slam. Denne, og kulper, er viktige oppholdssteder for yngel / ørretunger når vannføringen er ekstrem liten. Det ble også foreslått å tilføre vann fra Årefjorden vanningsanlegg (vannkilde er Vansjø) ved kritisk lave vannføringer.
Moss og omegn Jeger- og fiskeforening har de siste årene tilført gytegrus flere steder i bekken.
Kilder:
- Torodd Hauger
---
