Kirkeveien: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Kirkeveien''' går fra Larkollveien via gårdene [[Løken]], Lyby og Urstad til Rygge kirke, som er kommunens eneste fredede bygning, bygget av kvaderstein, trolig i perioden 1120-40, av byggmestere fra St. | '''Kirkeveien''' går fra Larkollveien via gårdene [[Løken]], Lyby og Urstad til Rygge kirke, som er kommunens eneste fredede bygning, bygget av kvaderstein, trolig i perioden 1120-40, av byggmestere fra St. Halvardkirken i Oslo. | ||
I 2017 var den 70 år gamle poppelalleen i Kirkeveien i Rygge så gammel og elendig at den måtte felles. Trærne utgjorde en stor risiko for trafikantene. Av de 86 trærne som sto i alleen var bare 16 friske. Men alle trærne vil bli erstattet av en ny alle, denne gangen lind. | I 2017 var den 70 år gamle poppelalleen i Kirkeveien i Rygge så gammel og elendig at den måtte felles. Trærne utgjorde en stor risiko for trafikantene. Av de 86 trærne som sto i alleen var bare 16 friske. Men alle trærne vil bli erstattet av en ny alle, denne gangen lind. | ||
Sideversjonen fra 19. mar. 2024 kl. 21:09
Kirkeveien går fra Larkollveien via gårdene Løken, Lyby og Urstad til Rygge kirke, som er kommunens eneste fredede bygning, bygget av kvaderstein, trolig i perioden 1120-40, av byggmestere fra St. Halvardkirken i Oslo.
I 2017 var den 70 år gamle poppelalleen i Kirkeveien i Rygge så gammel og elendig at den måtte felles. Trærne utgjorde en stor risiko for trafikantene. Av de 86 trærne som sto i alleen var bare 16 friske. Men alle trærne vil bli erstattet av en ny alle, denne gangen lind.
Den tidligere poppelalleen ble plantet på dugnad av Rygge Bondelag. Trærne var en gave fra Ingrid og Gunnar Sundt på Ekeby planteskole. Under krigen hadde tyskerne hugget den gamle lindealleen for å kunne bruke veien som taksebane for flyene som skulle fraktes fra flyplassen på Lille-Rygge til oppstallingsplasser ved Balke gård. Østfold fylkeskommune skal finansiere den nye alleen.
Kilde:
- Moss Avis, Arnulf Johannessen
Skrevet av Elisabeth Vogt
