Lyby Mellem: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
Det er nå '''økologisk''' drift på hele gården, noe som utelukker bruk av sprøytemidler og kunstgjødsel. '''Pløying''' foregår om våren, noe som er fordelaktig ved økologisk drift på grunn av større utfordringer med ugras. Dessuten gir det mindre avrenning av jordpartikler til vassdragene enn tilfelle er med høstpløying. | Det er nå '''økologisk''' drift på hele gården, noe som utelukker bruk av sprøytemidler og kunstgjødsel. '''Pløying''' foregår om våren, noe som er fordelaktig ved økologisk drift på grunn av større utfordringer med ugras. Dessuten gir det mindre avrenning av jordpartikler til vassdragene enn tilfelle er med høstpløying. | ||
Circa 1/3 av arealet er til enhver tid sådd til med '''kløvereng'''. Kløverenga får ligge 2 år før den pløyes opp og etterfølges av andre vekster, i hovedsak korn og belgvekster. Kløver tilhører erteblomstfamilien, og i likhet med andre medlemmer av denne familien har de små knoller av belgplantebakterier på røttene. Disse bakteriene produserer organiske nitrogenforbindelser som både kløverplantene og senere grøder kan bruke. Det første årets kløveravling blir slått ned og blir liggende for å tilføre jorden næring, mens det andre | Circa 1/3 av arealet er til enhver tid sådd til med '''kløvereng'''. Kløverenga får ligge 2 år før den pløyes opp og etterfølges av andre vekster, i hovedsak korn og belgvekster. Kløver tilhører erteblomstfamilien, og i likhet med andre medlemmer av denne familien har de små knoller av belgplantebakterier på røttene. Disse bakteriene produserer organiske nitrogenforbindelser som både kløverplantene og senere grøder kan bruke. Det første årets kløveravling blir slått ned og blir liggende for å tilføre jorden næring, mens det andre årets avling blir det solgt og solgt som økologisk for. Noe hønsegjødsel benyttes som tilleggsgjødsel. | ||
'''Åkerbønner''' inngår også som en del av vekstskiftet, de har også nitrogenfikserende bakterieknoller på røttene. Bønnene blir levert til Felleskjøpet og brukes til dyrefor. | '''Åkerbønner''' inngår også som en del av vekstskiftet, de har også nitrogenfikserende bakterieknoller på røttene. Bønnene blir levert til Felleskjøpet og brukes til dyrefor. | ||
Sideversjonen fra 15. okt. 2024 kl. 09:57
Denne siden er under arbeid
Lyby Mellem, gnr 175, bnr 1, er en av Lyby-gårdene. Adressen er Kirkeveien 115.
Gården har 216 daa innmark og 7 daa skog. Ikke noe av jorden leies ut, og det leies heller ikke inn noe jord.
Dagens (2024) eier, Kari Mette Larsen Steinkopf, er 4. generasjons eier i sin slekt. Hun er gift med Bent Steinkopf, og de driver gården sammen.
Det er nå økologisk drift på hele gården, noe som utelukker bruk av sprøytemidler og kunstgjødsel. Pløying foregår om våren, noe som er fordelaktig ved økologisk drift på grunn av større utfordringer med ugras. Dessuten gir det mindre avrenning av jordpartikler til vassdragene enn tilfelle er med høstpløying.
Circa 1/3 av arealet er til enhver tid sådd til med kløvereng. Kløverenga får ligge 2 år før den pløyes opp og etterfølges av andre vekster, i hovedsak korn og belgvekster. Kløver tilhører erteblomstfamilien, og i likhet med andre medlemmer av denne familien har de små knoller av belgplantebakterier på røttene. Disse bakteriene produserer organiske nitrogenforbindelser som både kløverplantene og senere grøder kan bruke. Det første årets kløveravling blir slått ned og blir liggende for å tilføre jorden næring, mens det andre årets avling blir det solgt og solgt som økologisk for. Noe hønsegjødsel benyttes som tilleggsgjødsel.
Åkerbønner inngår også som en del av vekstskiftet, de har også nitrogenfikserende bakterieknoller på røttene. Bønnene blir levert til Felleskjøpet og brukes til dyrefor.
Gården har ingen husdyr. Begge ektefellene og deres sønn driver gården. Det er også noe samarbeid med Lyby Søndre, da de eier skurtresker sammen. Et slikt samarbeid har eksistert i flere generasjoner.
Det er avdekket en del fornminner på jordene. Disse er avmerket på Statens kartverk. Men det som virkelig kunne blitt noe stort, var et funn av en stor ringformet struktur på ett av jordene, oppdaget på satellittfoto. Det ble brukt en del ressurser på å finne ut av dette. Kunne det være en ringborg? Slike ringborger er kjent fra Danmark. Men nei, dette var spor etter at noen hadde kjørt bil der noen år tidligere. Ja, det var et fortidsminne, men fra en nokså nær fortid.
Kilder:
- Kari Mette Larsen Steinkopf, Bent Steinkopf
