Bokmessen: Forskjell mellom sideversjoner
Fra Moss byleksikon
Hopp til navigeringHopp til søk
mIngen redigeringsforklaring |
m Importerte én revisjon |
(Ingen forskjell)
|
Sideversjonen fra 8. sep. 2010 kl. 16:58
Moss er kjent for så mangt. I 2008 arrangerte man Bokmessen for 50. gang og har dermed vedlikeholdt en populær tradisjon som så dagens lys allerede på 50-tallet. Det var sjefbibliotekar Odd Anton Mår ved Moss Bibliotek som fattet ideen om en bokmesse i Moss. I løpet av disse 50 årene har arrangementet utviklet seg til å bli et av de største og mest populære i sitt slag i hele landet.
Riktig fart i sakene ble det riktignok ikke før en del år senere, da Moss Avis, og senere også Moss Bokhandel, kom inn i bildet som medarrangører. Sjefredaktør Fredrik Th. Bolins hjerte banket alltid varmt for hjembyen, og bokmessen var et typisk tiltak som kunne bidra til å sette byens – og avisens – navn i fokus. Ideen med å stille ut høstens bøker og invitere et utvalg av forfatterne til å samtale om sine respektive boktitler, ble uhyre populært i Moss. Denne årlige onsdagskvelden i november var først Samfunnssalen i rådhuset, senere Parkteatret, fylt til siste plass av forventningsfulle bokelskere som i åndeløs oppmerksomhet lyttet til Birgit Gjernes’ ledige og kompetente samtaler med de ulike forfatterne. Hun ble etter hvert kultursjef i NRK og var i en årrekke bokmessens suverene leder og forgrunnsfigur. Hun ble i noen år avløst av litteraturkritiker Eilif Straume, hvoretter Gry Waage, Anne-Cathrine Straume og nå sist, byens egen Cathrine Bakke Bolin, har innehatt denne viktige oppgaven. Mange store navn har opp gjennom årene gjestet Bokmessen i Moss. Et ekstra festlig kunstnerisk innslag i arrangementet brakte et år den finske sangerinnen Arja Saijonma, som var på markedet samme høst med en bok om badstulivets gleder. Så vel hennes sang som hennes skrivekunst og - ikke minst - elegante apparisjon, falt visst i svært god smak hos de bokelskende mossingene. Og heldige var også de som etter endt bokmesse var buden på ost og rødvin sammen med forfatterne hjemme hos redaktør Bolin i Scharres gate. Så populært ble etterhvert dette kulturhistoriske nachspielet at det etter mange år i stedet måtte arrangeres i bibliotekets lokaler.