Byvåpenet: Forskjell mellom sideversjoner
Ny side: '''Byvåpenet''' til Moss kommune viser en gull/gul kråke på rød bunde. Den lokale kunst- og teatermaleren Christian Stenersen har utformet byvåpenet hadde tidligere et motiv med fugler… |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Byvåpenet''' til Moss kommune viser en gull/gul kråke på rød | '''Byvåpenet''' til Moss kommune viser en gull/gul kråke på rød bund. Byvåpenet ble godkjent som heraldisk sysmbol for Moss og beseglet ved Kongelig Resolusjon i 1954. Den lokale kunst- og teatermaleren Christian Stenersen har utformet byvåpenet. Etter lengre avisedebatter og heftige diskusjoner i bystyret, ble kråkas plass i byens nye våpen. Moss fikk sitt første bysegl i 1786. I et ovalt skjold sto et byprospekt med en kirke i midten og skyer over. Øverst såes en korslagt sabel og en romersk konsul-øks i risknippe. I en ny versjon fra 1820-årene fikk seks fugler plass rundt kirketårnet ved at skyene ble trukket høyere opp. Det har vært disksutert om fuglene var duer eller kråker, men ideen med fuglene var historien om at fugler hadde varslet en brann i kirketårnet. | ||
I utgangspunktet er det kun kommunen som formelt skal kunne bruke byvåpenet. Alle andre må innhente tillatelse fra kommunens ledelse for eventuell bruk av byvåpenet. | I utgangspunktet er det kun kommunen som formelt skal kunne bruke byvåpenet. Alle andre må innhente tillatelse fra kommunens ledelse for eventuell bruk av byvåpenet. | ||
Sideversjonen fra 23. aug. 2012 kl. 20:26
Byvåpenet til Moss kommune viser en gull/gul kråke på rød bund. Byvåpenet ble godkjent som heraldisk sysmbol for Moss og beseglet ved Kongelig Resolusjon i 1954. Den lokale kunst- og teatermaleren Christian Stenersen har utformet byvåpenet. Etter lengre avisedebatter og heftige diskusjoner i bystyret, ble kråkas plass i byens nye våpen. Moss fikk sitt første bysegl i 1786. I et ovalt skjold sto et byprospekt med en kirke i midten og skyer over. Øverst såes en korslagt sabel og en romersk konsul-øks i risknippe. I en ny versjon fra 1820-årene fikk seks fugler plass rundt kirketårnet ved at skyene ble trukket høyere opp. Det har vært disksutert om fuglene var duer eller kråker, men ideen med fuglene var historien om at fugler hadde varslet en brann i kirketårnet.
I utgangspunktet er det kun kommunen som formelt skal kunne bruke byvåpenet. Alle andre må innhente tillatelse fra kommunens ledelse for eventuell bruk av byvåpenet.
EV
Kilde: Norske kommunevåpen.
