Gapestokken: Forskjell mellom sideversjoner
Fra Moss byleksikon
Hopp til navigeringHopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Gapestokken''' i Moss sto på torget foran kirken. Her ble synderens hode og hender låst fast i stokken, til spott og spe for alle som kom til kirken. Den ble benyttet siste gang i 1840, lenge etter at alle andre byer hadde sluttet med å straffe folk med gapestokken. Ole Larsen (også kalt Ola Mand) hadde lovet seg bort som arbeidskar og fått festepenger for det, samtidig som han lot seg feste til en annen bonde. Han ble straffet i gapestokken, og Moss ble beryktet over hele landet for å bruke denne avlegse straffemetoden. | '''Gapestokken''' i Moss sto på torget foran kirken. Her ble synderens hode og hender låst fast i stokken, til spott og spe for alle som kom til kirken. Den ble benyttet siste gang i oktober 1840, lenge etter at alle andre byer hadde sluttet med å straffe folk med gapestokken. Ole Larsen (også kalt Ola Mand) hadde lovet seg bort som arbeidskar og fått festepenger for det, samtidig som han lot seg feste til en annen bonde. Han ble straffet i gapestokken, og Moss ble beryktet over hele landet for å bruke denne avlegse straffemetoden. Henrik Wergeland skrev anonymt et nidvers om hendelsen , under psevdonymet "13 + 2 ". | ||
''EV'' | ''EV'' |
Sideversjonen fra 16. jan. 2014 kl. 20:19
Gapestokken i Moss sto på torget foran kirken. Her ble synderens hode og hender låst fast i stokken, til spott og spe for alle som kom til kirken. Den ble benyttet siste gang i oktober 1840, lenge etter at alle andre byer hadde sluttet med å straffe folk med gapestokken. Ole Larsen (også kalt Ola Mand) hadde lovet seg bort som arbeidskar og fått festepenger for det, samtidig som han lot seg feste til en annen bonde. Han ble straffet i gapestokken, og Moss ble beryktet over hele landet for å bruke denne avlegse straffemetoden. Henrik Wergeland skrev anonymt et nidvers om hendelsen , under psevdonymet "13 + 2 ".
EV
Kilde Moss bys historie 2