Refsneskollen: Forskjell mellom sideversjoner
m Importerte én revisjon |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
Navnet '''Refsneskollen'''er knyttet til to hoppbakker. Refsneskollen fra 1933 og Lille Refsneskollen eller Kula fra årene rett før 2. verdenskrig. Lengderekorden i Refsneskollen var 58m, og bakken var kjent for å være krevende å hoppei fordi hopperne kom så høyt ut fra hoppet. OL-sølvvinner 1932, Hans Beck fra Kongsberg, sa følgende: ”Da jeg gikk opp stigen til stillaset på Refsneskollen , lurte jeg på hvordan dette skulle gå. Bakken var utrolig bratt, og hoppet lå helt ute på kulen. Jeg visste ikke om jeg kom til å lande midtfjords eller på torvet i Horten.” Den store bakken var ikke i bruk etter 2. verdenskrig, mens den lille bakken ble bygd ut i årene 1949 til 1951 med ny kul, nytt stilas og flombelysning. Denne bakken ble lagt ned da den store utbyggingen på Refsnes begynte i begynnelsen av 1960-årene. Restene av Refsneskollen kan nås ved å gå ned ved enden av Utsynet 52. Der treffer du raskt restene av ovarennet. Restene av den lille bakken ligger bak lekeplassen ved kalven på Refsnes. | Navnet '''Refsneskollen''' er knyttet til to hoppbakker. Refsneskollen fra 1933 og Lille Refsneskollen eller Kula fra årene rett før 2. verdenskrig. Lengderekorden i Refsneskollen var 58m, og bakken var kjent for å være krevende å hoppei fordi hopperne kom så høyt ut fra hoppet. OL-sølvvinner 1932, Hans Beck fra Kongsberg, sa følgende: ”Da jeg gikk opp stigen til stillaset på Refsneskollen , lurte jeg på hvordan dette skulle gå. Bakken var utrolig bratt, og hoppet lå helt ute på kulen. Jeg visste ikke om jeg kom til å lande midtfjords eller på torvet i Horten.” Den store bakken var ikke i bruk etter 2. verdenskrig, mens den lille bakken ble bygd ut i årene 1949 til 1951 med ny kul, nytt stilas og flombelysning. Denne bakken ble lagt ned da den store utbyggingen på Refsnes begynte i begynnelsen av 1960-årene. Restene av Refsneskollen kan nås ved å gå ned ved enden av Utsynet 52. Der treffer du raskt restene av ovarennet. Restene av den lille bakken ligger bak lekeplassen ved kalven på Refsnes. | ||
'''Kilder:''' Skigleder i løyper og bakker. Moss Skiklubb gjennom 75 år (Moss 2003) | '''Kilder:''' Skigleder i løyper og bakker. Moss Skiklubb gjennom 75 år (Moss 2003) | ||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
Artikkelen er skrevet av: Per Edfeldt ([[PE]]) | Artikkelen er skrevet av: Per Edfeldt ([[PE]]) | ||
Denne siden er sist redigert av | Denne siden er sist redigert av [[Bruker:BW|BW]] 29. jan 2014 kl. 14:11 (UTC) | ||
[[Kategori: Steder]] | [[Kategori: Steder]] | ||
Sideversjonen fra 29. jan. 2014 kl. 14:11
Navnet Refsneskollen er knyttet til to hoppbakker. Refsneskollen fra 1933 og Lille Refsneskollen eller Kula fra årene rett før 2. verdenskrig. Lengderekorden i Refsneskollen var 58m, og bakken var kjent for å være krevende å hoppei fordi hopperne kom så høyt ut fra hoppet. OL-sølvvinner 1932, Hans Beck fra Kongsberg, sa følgende: ”Da jeg gikk opp stigen til stillaset på Refsneskollen , lurte jeg på hvordan dette skulle gå. Bakken var utrolig bratt, og hoppet lå helt ute på kulen. Jeg visste ikke om jeg kom til å lande midtfjords eller på torvet i Horten.” Den store bakken var ikke i bruk etter 2. verdenskrig, mens den lille bakken ble bygd ut i årene 1949 til 1951 med ny kul, nytt stilas og flombelysning. Denne bakken ble lagt ned da den store utbyggingen på Refsnes begynte i begynnelsen av 1960-årene. Restene av Refsneskollen kan nås ved å gå ned ved enden av Utsynet 52. Der treffer du raskt restene av ovarennet. Restene av den lille bakken ligger bak lekeplassen ved kalven på Refsnes.
Kilder: Skigleder i løyper og bakker. Moss Skiklubb gjennom 75 år (Moss 2003)
Artikkelen er skrevet av: Per Edfeldt (PE)
Denne siden er sist redigert av BW 29. jan 2014 kl. 14:11 (UTC)
