Kambo: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Moss byleksikon
Hopp til navigeringHopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Linje 4: Linje 4:
”Kambhorn. Horn er her formodentlig at tage i Betydning af fremspringende Hjørne og at forstaa om  det høie Nes, som begrændser Kambo bugten på Nordsiden. Kambr m. (Kam) bruges om kamformede, takkede Fjeld og Aasbrygge.”
”Kambhorn. Horn er her formodentlig at tage i Betydning af fremspringende Hjørne og at forstaa om  det høie Nes, som begrændser Kambo bugten på Nordsiden. Kambr m. (Kam) bruges om kamformede, takkede Fjeld og Aasbrygge.”


”Kamborn” nordre del av Varna skipreide, nevnt i ”Settargjerden”. Denne gikk inn i ”Hirdskraa” som igjen ble en del av kong Magnus Lagabøtes  landslov fra 1273. ”Kamborn” likeens nevnt i Magnus Lagabøtes testamente i 1277. Neste gang nevnt i kong Håkons V. Magnussons testamente 5. september 1320. En vidisse (bekreftet avskrift) av dette dokument datert 14. januar 1409 finnes i Riksarkivet i Oslo.
”Kamborn” nordre del av Varna skipreide, nevnt i ”Settargjerden” fra 1163 . Denne gikk inn i ”Hirdskraa” som igjen ble en del av kong Magnus Lagabøtes  landslov fra 1273. ”Kamborn” er likeens nevnt i Magnus Lagabøtes testamente i 1277. Neste gang nevnt i kong Håkons V. Magnussons testamente 5. september 1320. En vidisse (bekreftet avskrift) av dette dokument datert 14. januar 1409 finnes i Riksarkivet i Oslo.


'''Kilde''': Diplomatarium Norvegicum.
'''Kilde''': Diplomatarium Norvegicum.

Sideversjonen fra 29. jan. 2014 kl. 20:46

Nordre del av Moss kommune, før 1943 del av Jeløy herred, begrenset til området fylkesgrensen – Skredderveien i retning nord – sør, Slettemosen – Mossesundet i retning øst – vest. Gammelt navn i flg. O. Rygh: Gårdnavne i Østfold: ”Kambhorn. Horn er her formodentlig at tage i Betydning af fremspringende Hjørne og at forstaa om det høie Nes, som begrændser Kambo bugten på Nordsiden. Kambr m. (Kam) bruges om kamformede, takkede Fjeld og Aasbrygge.”

”Kamborn” nordre del av Varna skipreide, nevnt i ”Settargjerden” fra 1163 . Denne gikk inn i ”Hirdskraa” som igjen ble en del av kong Magnus Lagabøtes landslov fra 1273. ”Kamborn” er likeens nevnt i Magnus Lagabøtes testamente i 1277. Neste gang nevnt i kong Håkons V. Magnussons testamente 5. september 1320. En vidisse (bekreftet avskrift) av dette dokument datert 14. januar 1409 finnes i Riksarkivet i Oslo.

Kilde: Diplomatarium Norvegicum.

SHU