Møllebyen: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
Linje 4: | Linje 4: | ||
'''Møllebyen''', området med de gamle møllene ved Fossen. Møllebyens historie går trolig tilbake til drift av kverner allerede så tidlig som på 1100-tallet. | '''Møllebyen''', området med de gamle møllene ved Fossen. Møllebyens historie går trolig tilbake til drift av kverner allerede så tidlig som på 1100-tallet. | ||
Etter en hundreårs periode med vanlig mølledrift, ble området og bygningene stående å forfalle fra utpå 1970-80-tallet inntil Widar Salbuvik gikk inn som lokal investor i 1998. Industribygningene i teglstein er fra 1875 - 1920. Moss var landets tredje største mølleby mot slutten av 1800-tallet. I 1970-årene ble møllevirksomheten flyttet ned mot sjøen. Av de gamle møllebygningene som fortsatt står er ''Store Sikte mølle'', som la grunnlaget for mølleindustrien, trolig fra 1811, og modernisert i 1890. Nå er lokalene bygget om til bl.a. [[House of Foundation]]. ''Dyre mølle'' ble bygget i 1790, ble revet i 1892 og erstattet av Nye Dyre Mølle, ''Kloster mølle'', Fossen 21 og 23, bygget i 1900, malte bygg, rus, havre og mais. Galla mølle er fra ca. 1920, er sammen med Kloster mølle nå [[Moss by- og industrimuseum]]. ''Central pakkhus'', Fossen 22, bygget i 1912, var melpakkhus. Huser nå kino og bibliotek. ''Lerke mølle'', Fossen 18, oppført i 1835. ''Lerke bod'' ble restaurert i 1980-årene og er nå forretning. Møllebyen | Etter en hundreårs periode med vanlig mølledrift fra 1870-åra, ble området og bygningene stående å forfalle fra utpå 1970-80-tallet inntil Widar Salbuvik gikk inn som lokal investor i 1998. | ||
og Mossefossen ble kåret til byens tusenårssted i 1997 og mottok Statens Byggeskikkpris i 2003, året etter at det var ferdig. Møllebyen har også mottatt Moss bys pris for god byggeskikk, og Olavsrosa ble tildelt fra Norsk Kulturarv i april 2011. | |||
LPO arkitekter står bak det moderne høgskolebygget og integreringen med kino og bibliotek i de gamle møllebygningene. I foajeen til kinoen og biblioteket står "verdens største" keramiske krukke | Industribygningene i teglstein er fra 1875 - 1920. Moss var landets tredje største mølleby mot slutten av 1800-tallet. I 1970-årene ble møllevirksomheten flyttet ned mot sjøen. Av de gamle møllebygningene som fortsatt står er ''Store Sikte mølle'', som la grunnlaget for mølleindustrien, trolig fra 1811, og modernisert i 1890. Nå er lokalene bygget om til bl.a. [[House of Foundation]]. ''Dyre mølle'' ble bygget i 1790, ble revet i 1892 og erstattet av Nye Dyre Mølle, ''Kloster mølle'', Fossen 21 og 23, bygget i 1900, malte bygg, rus, havre og mais. Galla mølle er fra ca. 1920, er sammen med Kloster mølle nå [[Moss by- og industrimuseum]]. ''Central pakkhus'', Fossen 22, bygget i 1912, var melpakkhus. Huser nå kino og bibliotek. ''Lerke mølle'', Fossen 18, oppført i 1835. ''Lerke bod'' ble restaurert i 1980-årene og er nå forretning. | ||
Møllebyen er byens vugge og nye kulturbydel, og Mossefossen ble kåret til byens tusenårssted i 1997 og mottok Statens Byggeskikkpris i 2003, året etter at det var ferdig. Møllebyen har også mottatt Moss bys pris for god byggeskikk, og Olavsrosa ble tildelt fra Norsk Kulturarv i april 2011. | |||
LPO arkitekter står bak det moderne høgskolebygget og integreringen med kino og bibliotek i de gamle møllebygningene. I foajeen til kinoen og biblioteket står "verdens største" keramiske krukke,ca 8 meter høy. Den er laget av kunstneren Frans Widerberg. I tillegg huser de gamle møllebygningene en rekke kontorer og restaurant. | |||
Mossefossen og området rundt ble valgt til kommunens Tusenårssted og omfatter ”Konventionsgården, Fossen og Møllene”. | Mossefossen og området rundt ble valgt til kommunens Tusenårssted og omfatter ”Konventionsgården, Fossen og Møllene”. | ||
”Møllebyen i Moss” fikk Statens byggeskikkpris i 2003 for arbeidet med å revitalisere og fornye den historiske bydelen. | ”Møllebyen i Moss” fikk Statens byggeskikkpris i 2003 for arbeidet med å revitalisere og fornye den historiske bydelen. |
Sideversjonen fra 11. mar. 2014 kl. 10:04
Møllebyen, området med de gamle møllene ved Fossen. Møllebyens historie går trolig tilbake til drift av kverner allerede så tidlig som på 1100-tallet. Etter en hundreårs periode med vanlig mølledrift fra 1870-åra, ble området og bygningene stående å forfalle fra utpå 1970-80-tallet inntil Widar Salbuvik gikk inn som lokal investor i 1998.
Industribygningene i teglstein er fra 1875 - 1920. Moss var landets tredje største mølleby mot slutten av 1800-tallet. I 1970-årene ble møllevirksomheten flyttet ned mot sjøen. Av de gamle møllebygningene som fortsatt står er Store Sikte mølle, som la grunnlaget for mølleindustrien, trolig fra 1811, og modernisert i 1890. Nå er lokalene bygget om til bl.a. House of Foundation. Dyre mølle ble bygget i 1790, ble revet i 1892 og erstattet av Nye Dyre Mølle, Kloster mølle, Fossen 21 og 23, bygget i 1900, malte bygg, rus, havre og mais. Galla mølle er fra ca. 1920, er sammen med Kloster mølle nå Moss by- og industrimuseum. Central pakkhus, Fossen 22, bygget i 1912, var melpakkhus. Huser nå kino og bibliotek. Lerke mølle, Fossen 18, oppført i 1835. Lerke bod ble restaurert i 1980-årene og er nå forretning.
Møllebyen er byens vugge og nye kulturbydel, og Mossefossen ble kåret til byens tusenårssted i 1997 og mottok Statens Byggeskikkpris i 2003, året etter at det var ferdig. Møllebyen har også mottatt Moss bys pris for god byggeskikk, og Olavsrosa ble tildelt fra Norsk Kulturarv i april 2011. LPO arkitekter står bak det moderne høgskolebygget og integreringen med kino og bibliotek i de gamle møllebygningene. I foajeen til kinoen og biblioteket står "verdens største" keramiske krukke,ca 8 meter høy. Den er laget av kunstneren Frans Widerberg. I tillegg huser de gamle møllebygningene en rekke kontorer og restaurant.
Mossefossen og området rundt ble valgt til kommunens Tusenårssted og omfatter ”Konventionsgården, Fossen og Møllene”. ”Møllebyen i Moss” fikk Statens byggeskikkpris i 2003 for arbeidet med å revitalisere og fornye den historiske bydelen.
EV
Kilde: Moss kommune