Kongshavn: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Fil:MBL_0203_Kongshavn.png||200px|thumb|right|'''Kongshavn''' på flyfoto i vakkert høstvær i 2003. ''Foto: Moss Dagblads arkiv / Moss by- og industrimuseum. Fotograf: Ernst Rolf'']] | [[Fil:MBL_0203_Kongshavn.png||200px|thumb|right|'''Kongshavn''' på flyfoto i vakkert høstvær i 2003. ''Foto: Moss Dagblads arkiv / Moss by- og industrimuseum. Fotograf: Ernst Rolf'']] | ||
'''Kongshavn''' på Nordre Jeløy kan ha vært " | '''Kongshavn''' på Nordre Jeløy kan ha vært "Kongens havn" i vikingtida, dvs. et ypperlig sted å ligge med vikingskipene i dårlig vær eller for å gjemme seg for fiender ute i fjorden. | ||
Kongshavn har vært feriehjem for cellulosearbeiderne fra | Kongshavn har vært feriehjem for cellulosearbeiderne fra 1951. Det var en gave fra konsul Peterson til Moss Cellulose- og papirarbeiderforening. Men etter Personkonkursen i 2012, ble det klart at stedet skulle selges. Eiendommen består av et 55 mål stort område med et forsamlingshus, 11 sommerhus og en strandlinje på 280 meter. I 1723 sto Kongshavn oppført som husmannsplass under Nes. Men i følge gammel tradisjon var det en selvstendig gård på 1500-tallet, og et besøk av Kong Kristian II i 1531 kan også ha gitt gården navn. | ||
'''Kilder:''' Willy Josefsen, Eva Ramm: "Jeløyvandringer". | '''Kilder:''' Willy Josefsen, Eva Ramm: "Jeløyvandringer". | ||
Sideversjonen fra 11. mai 2014 kl. 13:08
Kongshavn på Nordre Jeløy kan ha vært "Kongens havn" i vikingtida, dvs. et ypperlig sted å ligge med vikingskipene i dårlig vær eller for å gjemme seg for fiender ute i fjorden.
Kongshavn har vært feriehjem for cellulosearbeiderne fra 1951. Det var en gave fra konsul Peterson til Moss Cellulose- og papirarbeiderforening. Men etter Personkonkursen i 2012, ble det klart at stedet skulle selges. Eiendommen består av et 55 mål stort område med et forsamlingshus, 11 sommerhus og en strandlinje på 280 meter. I 1723 sto Kongshavn oppført som husmannsplass under Nes. Men i følge gammel tradisjon var det en selvstendig gård på 1500-tallet, og et besøk av Kong Kristian II i 1531 kan også ha gitt gården navn.
Kilder: Willy Josefsen, Eva Ramm: "Jeløyvandringer".
EV
Artikkelen er skrevet av: Elisabeth Vogt (EV)
Denne siden er sist redigert av EV 13. mai 2012 kl. 16:19 (UTC)
