Wulfsberg, Gregers Winther: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Fil: MBL_0078_Gregers_W_Wulfsberg.png|200px|thumb|right|'''Gregers Winther Wulfsberg'''. Utsnitt av Carl Peter Lehmanns maleri, kopi ved Th. Matthiassen, 1954; formannskapssalen, Moss rådhus. ''Foto: B.W.'']] | [[Fil: MBL_0078_Gregers_W_Wulfsberg.png|200px|thumb|right|'''Gregers Winther Wulfsberg'''. Utsnitt av Carl Peter Lehmanns maleri, kopi ved Th. Matthiassen, 1954; formannskapssalen, Moss rådhus. ''Foto: B.W.'']] | ||
[[Fil: MBL_0669_Wulfsberg_bauta.png|200px|thumb|right| '''Gregers Winther Wulfsberg''' er gravlagt på Moss kirkegård. I 1903 ble reist en bautastein der. Hver 17. mai holdes en minnetale og det legges ned krans ved graven. Her fra 200-årsmarkeringen i 2014. ''Foto: Moss Avis / fotograf: Anders Engen Sandén'']] | [[Fil: MBL_0669_Wulfsberg_bauta.png|200px|thumb|right| '''Gregers Winther Wulfsberg''' er gravlagt på Moss kirkegård. I 1903 ble reist en bautastein der. Hver 17. mai holdes en minnetale og det legges ned krans ved graven. Her fra 200-årsmarkeringen i 2014. ''Foto: Moss Avis / fotograf: Anders Engen Sandén'']] | ||
''' Gregers Winther Wulfsberg ''' (1780-1846) var embedsmann og politiker. Gregers Winther Wulfsberg var født i Tønsberg. Han var sønn av sorenskriver Jacob Wulfsberg som deltok i etterforskningen mot postrøveren [[Nord, Brede|Brede Nord]]. Gregers Winther Wulfsberg studerte jus i København og tok juridisk embedseksamen i 1804. Arbeidet i Danske kanselli (dansk-norsk sentralforvaltning). Kom tilbake til Norge i 1807 og ble auditør (anklager i militære rettsaker) ved Sønnenfjeldske infanteribrigade. | <onlyinclude>''' Gregers Winther Wulfsberg ''' (1780-1846) var embedsmann og politiker. Gregers Winther Wulfsberg var født i Tønsberg. Han var sønn av sorenskriver Jacob Wulfsberg som deltok i etterforskningen mot postrøveren [[Nord, Brede|Brede Nord]]. Gregers Winther Wulfsberg studerte jus i København og tok juridisk embedseksamen i 1804. Arbeidet i Danske kanselli (dansk-norsk sentralforvaltning). Kom tilbake til Norge i 1807 og ble auditør (anklager i militære rettsaker) ved Sønnenfjeldske infanteribrigade. </onlyinclude> | ||
Fra 1811 var han byfogd i Moss og fra 1822 også sorenskriver i Moss sorenskriveri (Moss landsogn, Rygge, Råde, Våler og Hobøl). I 1831 ble han utnevnt til amtmann i Smålenene med kontor i Moss. Dette embede hadde han til sin død. Wulfsberg er mest kjent i Moss som byens representant til Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Han skrev dagbok under oppholdet som viser at han var en selvstendig representant som ikke bandt seg til de to hovedgrupperingene - «selvstendighetspartiet» og «unionspartiet». Dagboka ble utgitt i Moss i moderne språkdrakt den 25. februar 2014, på 200-årsdagen for valget av Wulfsberg i Moss kirke. | Fra 1811 var han byfogd i Moss og fra 1822 også sorenskriver i Moss sorenskriveri (Moss landsogn, Rygge, Råde, Våler og Hobøl). I 1831 ble han utnevnt til amtmann i Smålenene med kontor i Moss. Dette embede hadde han til sin død. Wulfsberg er mest kjent i Moss som byens representant til Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Han skrev dagbok under oppholdet som viser at han var en selvstendig representant som ikke bandt seg til de to hovedgrupperingene - «selvstendighetspartiet» og «unionspartiet». Dagboka ble utgitt i Moss i moderne språkdrakt den 25. februar 2014, på 200-årsdagen for valget av Wulfsberg i Moss kirke. </onlyinclude> | ||
Wulfsberg fremmet forslag om at Stortinget skulle utpeke statsrådene i stedet for kongen. Forslaget ble nedstemt med 105 mot 1 stemme, hans egen. Dersom hans forslag hadde blitt vedtatt, ville Norge fått parlamentarisme 70 år før det faktisk ''ble'' vedtatt. Et annet forslag fra Wulfsberg ble derimot vedtatt på Eidsvoll: | Wulfsberg fremmet forslag om at Stortinget skulle utpeke statsrådene i stedet for kongen. Forslaget ble nedstemt med 105 mot 1 stemme, hans egen. Dersom hans forslag hadde blitt vedtatt, ville Norge fått parlamentarisme 70 år før det faktisk ''ble'' vedtatt. Et annet forslag fra Wulfsberg ble derimot vedtatt på Eidsvoll: | ||
Sideversjonen fra 4. jun. 2014 kl. 01:09
Gregers Winther Wulfsberg (1780-1846) var embedsmann og politiker. Gregers Winther Wulfsberg var født i Tønsberg. Han var sønn av sorenskriver Jacob Wulfsberg som deltok i etterforskningen mot postrøveren Brede Nord. Gregers Winther Wulfsberg studerte jus i København og tok juridisk embedseksamen i 1804. Arbeidet i Danske kanselli (dansk-norsk sentralforvaltning). Kom tilbake til Norge i 1807 og ble auditør (anklager i militære rettsaker) ved Sønnenfjeldske infanteribrigade.
Fra 1811 var han byfogd i Moss og fra 1822 også sorenskriver i Moss sorenskriveri (Moss landsogn, Rygge, Råde, Våler og Hobøl). I 1831 ble han utnevnt til amtmann i Smålenene med kontor i Moss. Dette embede hadde han til sin død. Wulfsberg er mest kjent i Moss som byens representant til Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Han skrev dagbok under oppholdet som viser at han var en selvstendig representant som ikke bandt seg til de to hovedgrupperingene - «selvstendighetspartiet» og «unionspartiet». Dagboka ble utgitt i Moss i moderne språkdrakt den 25. februar 2014, på 200-årsdagen for valget av Wulfsberg i Moss kirke.
Wulfsberg fremmet forslag om at Stortinget skulle utpeke statsrådene i stedet for kongen. Forslaget ble nedstemt med 105 mot 1 stemme, hans egen. Dersom hans forslag hadde blitt vedtatt, ville Norge fått parlamentarisme 70 år før det faktisk ble vedtatt. Et annet forslag fra Wulfsberg ble derimot vedtatt på Eidsvoll:
- «Fader og Søn eller tvende Brødre maa ei paa samme Tid have Sæde i Statsraadet.»
Denne grunnlovsparagrafen (nummer 28) gjelder fortsatt. Han var i tvil om det var riktig å velge en norsk konge før Norge ble anerkjent som egen statsdannelse men stemte likevel for Christian Frederik som konge den 17. mai 1814.
Wulfsberg var stortingsrepresentant fra Moss 1824, 1827 og 1828. Han ble utnevnt til ridder av den svenske Nordstjärneorden. Han er gravlagt på Moss kirkegård, der det i 1903 ble reist en bautastein og der det hver 17. mai holdes tale og legges ned blomster.
Kilder:
- Norsk biografisk leksikon
- Moss Bys Historie, bind 2 (Moss 1989)
Artikkelen er skrevet av: Per Edfeldt (PE)
