Høstegården: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Fil: MBL_0208_Høstegården_1903.png|200px|thumb|right|'''Høstegården''', t.h. på et bilde fra rundt 1903. Bildekilde: Moss kommune / Moss bys historie, bind 3, 1994'']] | [[Fil: MBL_0208_Høstegården_1903.png|200px|thumb|right|'''Høstegården''', t.h. på et bilde fra rundt 1903. Som man ser lå huset på skrå ut i nåværende Vogts gate. Bildekilde: Moss kommune / Moss bys historie, bind 3, 1994'']] | ||
[[Fil:MBL_0258_Høstegården.png|200px|thumb|right| '''Høstegården''' , Kongens gate 27 slik vi kjenner funkisbygget ved Flemminghjørnet (og lyskrysset) i dag. ''Fotograf: Bjørn Wisth'']] | [[Fil:MBL_0258_Høstegården.png|200px|thumb|right| '''Høstegården''' , Kongens gate 27 slik vi kjenner funkisbygget ved Flemminghjørnet (og lyskrysset) i dag. ''Fotograf: Bjørn Wisth'']] | ||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
[[Fil:MBL_0209_Høstegården.png|200px|thumb|right|'''Høstegården''', Kongens gate 27 slik vi kjenner bygget i dag, et 4 etasjers funkisbygg ved lyskrysset på Flemminghjørnet. ''Foto: Moss Dagblads arkiv / Moss by- og industrimuseum. Fotograf: Ernst Rolf, 2006.'']] | [[Fil:MBL_0209_Høstegården.png|200px|thumb|right|'''Høstegården''', Kongens gate 27 slik vi kjenner bygget i dag, et 4 etasjers funkisbygg ved lyskrysset på Flemminghjørnet. ''Foto: Moss Dagblads arkiv / Moss by- og industrimuseum. Fotograf: Ernst Rolf, 2006.'']] | ||
'''Høstegården''' var opprinnelig et stort en-etasjes hus som lå på hjørnet av Vogts gate og Kongens gate . Det var bygget omkring 1750 og var det eneste som sto igjen etter brannene på 1800-tallet. Huset fikk sitt navn etter distriktslege Høst , som eide det i mange år. | '''Høstegården''' var opprinnelig et stort en-etasjes hus som lå på hjørnet av Vogts gate og Kongens gate . Det var bygget omkring 1750 og var det eneste huset som sto igjen etter brannene på 1800-tallet. Huset fikk sitt navn etter distriktslege Ude Jacob Høst (1834-1918) , som eide det i mange år. Det kan nevnes at hans sønn Sigurd Høst (1866-1939) og sønnesønn Gunnar Høst (1900-83) ble to av Norges mest kjente fransk-filologer og lærebokforfattere. | ||
I 1947 ble huset revet og gav plass til et moderne funkisbygg i 4 etasjer. Navnet ”Høstegården” brukes fremdeles om | Sigurd Høst var en god venn av Edvard Munch da han bodde på Grimsrød 1913-16, og Munch var flere ganger på besøk i "Høstegården". | ||
Byens apotek holdt til i "Høstegården" i mange år. I 1947 ble huset revet og gav plass til et moderne funkisbygg i 4 etasjer. Navnet ”Høstegården” brukes fremdeles om det nåværende bygget i Kongens gate 27. | |||
| Linje 13: | Linje 15: | ||
---- | ---- | ||
Artikkelen er skrevet av: Egil Lund ([[EL]]) | Artikkelen er skrevet av: Egil Lund ([[EL]])og Jørgen Ludvigsen ''(J.L.) | ||
'' | |||
Denne siden er sist redigert av [[Bruker:BW|BW]] 10. jan 2014 kl. 13:01 (UTC) | Denne siden er sist redigert av [[Bruker:BW|BW]] 10. jan 2014 kl. 13:01 (UTC) | ||
[[Kategori: Bygninger]] | [[Kategori: Bygninger]] | ||
Sideversjonen fra 13. jan. 2015 kl. 15:13
Høstegården var opprinnelig et stort en-etasjes hus som lå på hjørnet av Vogts gate og Kongens gate . Det var bygget omkring 1750 og var det eneste huset som sto igjen etter brannene på 1800-tallet. Huset fikk sitt navn etter distriktslege Ude Jacob Høst (1834-1918) , som eide det i mange år. Det kan nevnes at hans sønn Sigurd Høst (1866-1939) og sønnesønn Gunnar Høst (1900-83) ble to av Norges mest kjente fransk-filologer og lærebokforfattere.
Sigurd Høst var en god venn av Edvard Munch da han bodde på Grimsrød 1913-16, og Munch var flere ganger på besøk i "Høstegården".
Byens apotek holdt til i "Høstegården" i mange år. I 1947 ble huset revet og gav plass til et moderne funkisbygg i 4 etasjer. Navnet ”Høstegården” brukes fremdeles om det nåværende bygget i Kongens gate 27.
Artikkelen er skrevet av: Egil Lund (EL)og Jørgen Ludvigsen (J.L.) Denne siden er sist redigert av BW 10. jan 2014 kl. 13:01 (UTC)
