Krona: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Krona''' er et gammelt navn på ei slette syd på Refsnes. På 1800-tallet sto det ei jordhytte der hvor det bodde en eremitt, Johan Krona. I årene rundt 1900 ble Krona brukt til stevner og folkemøter (se [[Glasværkmusikken Varden]]). | '''Krona''' er et gammelt navn på ei slette syd på Refsnes. På 1800-tallet sto det ei jordhytte der hvor det bodde en eremitt, Johan Krona. I årene rundt 1900 ble Krona brukt til stevner og folkemøter (se [[Glasværkmusikken Varden]]). | ||
Under 2. verdenskrig lå det en stor tysk militærleir/fangeleir på Krona, med til sammen 15 brakker. Det er fortsatt rester etter grunnmurer fra brakkeleiren i området. Etter frigjøringen ble leiren brukt til å huse mange hundre frigjorte krigsfanger fra Polen, som skulle sendes hjem så raskt det var mulig. Så sent som 31. august var det fortsatt ca. 700 polakker der. Innen 29. november hadde de fleste reist hjem til Polen. | Under 2. verdenskrig lå det en stor tysk militærleir/fangeleir på Krona, med til sammen 15 brakker. Det er fortsatt rester etter grunnmurer fra brakkeleiren i området. | ||
Lengst sør, der gata [[Refsneskrona]] utgjør en sirkel, ligger rester av grunnmuren til leirens badeanlegg. Den nåværende Amfibanen var leirens appellplass, mens de 15 brakkene lå på vestsiden av denne. Det finnes tydelige rester av brakkenes grunnmur i skogkanten nordvest for den nåværende ballbingen, rett sør for den lille rundkjøringen øverst i [[Åkerfaret]]. | |||
Etter frigjøringen ble leiren brukt til å huse mange hundre frigjorte krigsfanger fra Polen, som skulle sendes hjem så raskt det var mulig. Så sent som 31. august 1945 var det fortsatt ca. 700 polakker der. Innen 29. november hadde de fleste reist hjem til Polen. | |||
Noen polakker valgte å bli i Norge og etablerte familier her i Moss. Leiren ble etter hvert revet i forkant av utbyggingen på Refsnes. | Noen polakker valgte å bli i Norge og etablerte familier her i Moss. Leiren ble etter hvert revet i forkant av utbyggingen på Refsnes. | ||
Sideversjonen fra 20. sep. 2015 kl. 12:46
Krona er et gammelt navn på ei slette syd på Refsnes. På 1800-tallet sto det ei jordhytte der hvor det bodde en eremitt, Johan Krona. I årene rundt 1900 ble Krona brukt til stevner og folkemøter (se Glasværkmusikken Varden).
Under 2. verdenskrig lå det en stor tysk militærleir/fangeleir på Krona, med til sammen 15 brakker. Det er fortsatt rester etter grunnmurer fra brakkeleiren i området. Lengst sør, der gata Refsneskrona utgjør en sirkel, ligger rester av grunnmuren til leirens badeanlegg. Den nåværende Amfibanen var leirens appellplass, mens de 15 brakkene lå på vestsiden av denne. Det finnes tydelige rester av brakkenes grunnmur i skogkanten nordvest for den nåværende ballbingen, rett sør for den lille rundkjøringen øverst i Åkerfaret.
Etter frigjøringen ble leiren brukt til å huse mange hundre frigjorte krigsfanger fra Polen, som skulle sendes hjem så raskt det var mulig. Så sent som 31. august 1945 var det fortsatt ca. 700 polakker der. Innen 29. november hadde de fleste reist hjem til Polen.
Noen polakker valgte å bli i Norge og etablerte familier her i Moss. Leiren ble etter hvert revet i forkant av utbyggingen på Refsnes.
Kilde:
- Varna Skipreide, Ørnulf Ree, Oslo 1947.
- Glimt fra Moss gjennom 700 år. J.H.Vogt, 1954.
Artikkelen er skrevet av: Per Edfeldt (PE) og Jørgen Ludvigsen (J.L.)
