Varna skipreide: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Moss byleksikon
Hopp til navigeringHopp til søk
Neste endring →
Ny side: '''Varna skipreide''' besto av dagens Moss (inkludert Jeløy og Kambo)og Rygge kommuner. Skipreide ble et nytt navn på gamle administrative områder, herredene, som det hadde hett fra j...
 
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''Varna skipreide''' besto av dagens Moss (inkludert Jeløy og Kambo)og Rygge kommuner. Skipreide ble et nytt navn
'''Varna skipreide''' besto av dagens Moss (inkludert Jeløy og Kambo)og Rygge kommuner. En skipreide besto etter gammel ordning av frie menn, som skulle bygge, utruste, vedlikeholde og bemanne et leidangskip fullt proviantert for to eller tre måneder. Skippingbukta på Jeløy var orlogshavn for vikingskip.
på gamle administrative områder, herredene, som det hadde hett fra jernalderen. Skipreidene ble delt opp i kretser. Skipreidet skulle bygge, utruste, vedlikeholde og bemanne et leidangskip fullt proviantert for to eller tre måneder. Skipreidene oppsto sammen med leidangssystemet og i flg. Snorre ble lovene utviklet/forbedret under Håkon Den Gode og Sigurd Jarl på midten av 900-tallet.
Hele Norge var inndelt i 279 skipreider i 1279 under Magnus Lagabøte. Skipreide ble et nytt navn
 
på administrative områder, herredene, som det hadde hett fra jernalderen. Skipreidene ble delt opp i kretser.   i Ifølge Snorre ble lovene utviklet og forbedret på midten av 900-tallet.
Mot slutten av 1200-årene har skipreidene etter hvert kun skatteformål.
Mot slutten av 1200-årene ble skipreidene etter hvert kun skattekretser.
En skipreide besto etter gammel ordning av frie menn, som skulle  Størrelsen på skipet ble bestemt etter antall årer eller sesser. Til å begynne med var kravet 40 årer (20 sesser) og et mannskap på oppimot 100 mann eller flere.
 
Hele Norge var inndelt i 279 skipreider i 1279 under Magnus Lagabøte.
 
Sjefen for en skipreide hadde tittelen styrmann og ble utnevnt av jarlen evt. kongen. Mannskapet på et vikingskip ble plukket ut etter bestemte regler i lovenes leidangsbolker, og i Gulatingslova ble denne verneplikten begrenset oppad til hvert syvende hode, altså 14% av befolkningen. Den minste enheten var de bøndene som skulle utruste en roer. Skipreidet skulle mobiliseres når det var fiender i landet, og det var fast prosedyre for dette stadiet. Det ble da utlyst allmenning, og vardene ble tent.

Sideversjonen fra 12. mar. 2016 kl. 17:06

Varna skipreide besto av dagens Moss (inkludert Jeløy og Kambo)og Rygge kommuner. En skipreide besto etter gammel ordning av frie menn, som skulle bygge, utruste, vedlikeholde og bemanne et leidangskip fullt proviantert for to eller tre måneder. Skippingbukta på Jeløy var orlogshavn for vikingskip. Hele Norge var inndelt i 279 skipreider i 1279 under Magnus Lagabøte. Skipreide ble et nytt navn på administrative områder, herredene, som det hadde hett fra jernalderen. Skipreidene ble delt opp i kretser. i Ifølge Snorre ble lovene utviklet og forbedret på midten av 900-tallet. Mot slutten av 1200-årene ble skipreidene etter hvert kun skattekretser.

Hentet fra «https://mossbyleksikon.no/index.php?title=Varna_skipreide&oldid=23350»