Moss Verft

Moss Værft & Dokk i fugleperspektiv 1961. Bildekilde: Moss kommune / Moss by- og industrimuseum / Værvensgruppa / Moss Dagblads arkiv

Moss Værft & Dokk sett fra Krabben ned mot den gamle portvakta i Verftsgata. De gamle boligene Løvbæk og «Ulvehiet» ble revet da den nye sveisehallen skulle bygges. På beddingen: Bastø IV som var byggenummer 151 og ble overlevert til A/S Alpha 15. august 1964. Bildekilde: Moss by- og industrimuseum / Værvensgruppa / Moss Dagblads arkiv

Oversiktskart over Moss Værft & Dokk utgitt i bedriftens håndbok på slutten av 1960-tallet. Tegning / Privat utlån fra Kai R. Olsen

Stor aktivitet på Værven i 1901 kan vi lese ut av denne gamle oversikten. Foto: Moss Dagblads arkiv / Moss by- og industrimuseum. Kilde: Knut H. Næss

Moss Verft, også kalt «Værven», eksisterte fra 1870-1986. Moss Verft satte sitt preg på byen i svært mange år, og i 1975 var «Værven» den største bedriften i Moss med over 1100 ansatte. I over 100 år bygget verftet totalt 188 seil-, damp- og motorskip. Historien om skipsverft i Moss startet med båtbyggeri for flere hundre år siden, iallfall før 1575. Eldre båtslipper er funnet langs sjøen mellom Bastøbrygga og Fleischer Brygge. Det har vært bygget båter og større fartøyer både på bysiden og på Jeløy. Den gode havnen og rikelig og lett tilgang på trematerialer og arbeidshjelp skapte grunnlag og utviklingsmuligheter for skipsbyggeri.

Kjøpmann N. W. Grønn hadde i 1860-årene anlagt et skipsverft. Da gikk sjøen helt opp til Værftsgata. Men bare noen få år senere, i 1870, ble verftet overtatt av tvillingbrødrene Johan Vogt og Jørgen Herman Vogt, som bygde seilskuter frem til 1898. Da fikk verftet nye eiere. Erichsenverven nord for Vogteværven gikk konkurs etter noen få år. De to ble slått sammen i 1897 og ble omdøpt til Moss Værft. Fra 1914 til 1920 hadde 500 mennesker sitt arbeide på Værven. Men i 1921 kom nedgangen, og i 1927 ble Moss Værft oppløst. Samme år ble Moss Værft & Dokk stiftet og verftet kom igjen på fote.

Bedriften opprettet sin egen yrkesskole i 1947 for å sikre seg faglært arbeidskraft.

I 1961 ble Moss Værft & Dokk tilknyttet Kværnerkonsernet ved at Kværner Brug A/S kjøpte samtlige aksjer. I 1961 fusjonerte verftet med Kværner Brug AS og spesialiserte seg å å bygge gasstankskip. I 1970 ble Værven slått sammen med Rosenberg Verft i Stavanger og fikk navnet Moss-Rosenberg Verft. Utviklingsavdelingen lå i Moss, mens de store gasstankskipene etter hvert ble bygget i Stavanger. I Moss ble det bygget mindre gasstankere. I 1972 ble Kværner-Thune Varmeteknikk integrert i Moss Rosenborg Verft I 1975 var Værven byens største bedrift med 1068 ansatte. I 1986 ble verftene i Moss og Fredrikstad slått sammen, nytt navn ble Moss Fredrikstad Verft.

I perioden 1909 til 1986 ble det levert hele 188 skip fra verftet. Av disse var 60 lastebåter, 39 gasstankere, 32 hvalfangere, 15 ferjer, 11 gass- og kjemikalietankere (som etter hvert ble verdenskjente), dessuten 10 lektere, 6 tankbåter, 3 bulkskip, 3 fiskefartøyer, 2 begningsskip, 2 jernbaneferjer 1 malmskip og 1 flytekran. I 1961 ble verftet tilknyttet Kværner-konsernet. Verftet overtok firmaet Hartvig Andresen i 1969. Samme år kjøpte Kværner også Rosenberg Verft i Stavanger og slo de to verftene sammen under navnet Moss Rosenberg Verft. Senere ble også Nye Fredrikstad mek. Verksted slått sammen med Moss.

Høsten 1986 ble Moss Verft lagt ned og eiendommen ble fristilt til annen type næringsvirksomhet. 199 bygg ble ferdigstilt på Moss Verft fra 1870 til 1986. I desember 1999 ble hele eiendommen solgt til Merkantilbygg AS som idag driver Jeløy Strandpark, nå skiftet navn til Moss Næringspark Jeløy.

Se også: Wärtsila

Kilder:

• Moss bys historie
• L.J. Vogt: Skibsbygging i Moss, Moss by- og industrimuseum.
• L. Frøseth og J. Gundersen: "Minner fra arbeiderstrøk". Moss og Omegn Tenkepark 2014.
• Moss By- og Industrimuseum: Et skip blir til

---

Artikkelen er skrevet av: Elisabeth Vogt (EV)