Bjerget: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Bjerget''', i bydel Sentrum. Navnet ble bestemt før 1841 (den gang som Nordre-, Mellom- og Søndre Bjærgstræde). Populært kalt ”Berja”. Er nå nordre del av [[Wulfsbergs gate]]. På østsiden står den gamle brannvarslingskanonen oppe på fjellrabben (berget), og brannvokteren hadde tjenestebolig like ved. Denne er nå revet. De fleste gårdene i Bjerget hadde sine egne navn, som "Slottet", "Ugreigården", "Smia" , "Tolver'n" og "Hybel'n". Bjergets bedehus var en naturlig del av "berjamiljøet". Det meste av den gamle og nedslitte bebyggelsen ble revet på 1960- og -70-tallet og erstattet av småhusbebyggelse på østsiden og boligblokker på vestsiden. | '''Bjerget''', i bydel Sentrum. Navnet ble bestemt før 1841 (den gang som Nordre-, Mellom- og Søndre Bjærgstræde). Populært kalt ”Berja”. Er nå nordre del av [[Wulfsbergs gate]]. På østsiden står den gamle brannvarslingskanonen oppe på fjellrabben (berget), og brannvokteren hadde tjenestebolig like ved. Denne er nå revet. De fleste gårdene i Bjerget hadde sine egne navn, som "Slottet", "Ugreigården", "Smia" , "Tolver'n" og "Hybel'n". Bjergets bedehus var en naturlig del av "berjamiljøet". Det meste av den gamle og nedslitte bebyggelsen ble revet på 1960- og -70-tallet og erstattet av småhusbebyggelse på østsiden og boligblokker på vestsiden. | ||
På et gammelt kart over Moss fra 1834 heter området ”Kullebund”. Folk sa helst ”Kølabånn”. Navnet forteller om en virksomhet kullmiler som produserte trekull til industrien. | |||
Bjerget ble bebygd på begynnelsen av 1800-tallet. En av byens velstående menn, grosserer David Chrystie sr, kjøpte eiendommene Nordre og Mellom Kullebunden og leide bort grunnen til boligtomter. De som slo seg ned her, arbeidet på bedriftene rundt fossen. Etter de første nybyggerne kom det snart flere. I løpet av 25 år var det tett med hus i Bjerget. | |||
Folketellingen fra 1910 viser at det bodde 274 mennesker med adresse Bjerget (nr 1-25). Litt under halvparten av beboerne var eldre enn 20 år. Det kunne være flere husstander i hvert hus. Det vanligste er en, to eller tre husstander i hvert hus. I Bjerget 14 bodde åtte familier, og slik var det i flere hus. De fleste mennene arbeidet på ”Cellulosen” (M. Peterson & Søn) og møllene, en del på Gerners gjærfabrikk, Moss Preserving og Moss Verft. | |||
Kilde: | Kilde: | ||
* Arnulf Johannessen | * Arnulf Johannessen | ||
* Arild Austad | |||
Sideversjonen fra 17. des. 2017 kl. 13:09
Bjerget, i bydel Sentrum. Navnet ble bestemt før 1841 (den gang som Nordre-, Mellom- og Søndre Bjærgstræde). Populært kalt ”Berja”. Er nå nordre del av Wulfsbergs gate. På østsiden står den gamle brannvarslingskanonen oppe på fjellrabben (berget), og brannvokteren hadde tjenestebolig like ved. Denne er nå revet. De fleste gårdene i Bjerget hadde sine egne navn, som "Slottet", "Ugreigården", "Smia" , "Tolver'n" og "Hybel'n". Bjergets bedehus var en naturlig del av "berjamiljøet". Det meste av den gamle og nedslitte bebyggelsen ble revet på 1960- og -70-tallet og erstattet av småhusbebyggelse på østsiden og boligblokker på vestsiden.
På et gammelt kart over Moss fra 1834 heter området ”Kullebund”. Folk sa helst ”Kølabånn”. Navnet forteller om en virksomhet kullmiler som produserte trekull til industrien.
Bjerget ble bebygd på begynnelsen av 1800-tallet. En av byens velstående menn, grosserer David Chrystie sr, kjøpte eiendommene Nordre og Mellom Kullebunden og leide bort grunnen til boligtomter. De som slo seg ned her, arbeidet på bedriftene rundt fossen. Etter de første nybyggerne kom det snart flere. I løpet av 25 år var det tett med hus i Bjerget. Folketellingen fra 1910 viser at det bodde 274 mennesker med adresse Bjerget (nr 1-25). Litt under halvparten av beboerne var eldre enn 20 år. Det kunne være flere husstander i hvert hus. Det vanligste er en, to eller tre husstander i hvert hus. I Bjerget 14 bodde åtte familier, og slik var det i flere hus. De fleste mennene arbeidet på ”Cellulosen” (M. Peterson & Søn) og møllene, en del på Gerners gjærfabrikk, Moss Preserving og Moss Verft.
Kilde:
- Arnulf Johannessen
- Arild Austad
Artikkelen er skrevet av: Jørgen Ludvigsen (JL) og Elisabeth Vogt (EV)
Denne siden er sist redigert av JL 17. jan 2011 kl. 18:30 (UTC)
