Grønli gård: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Fil:MBL_0239_Grønli_gård_1930.png|450px|thumb|right|'''Grønli gård''' på Jeløy slik den så ut rundt 1930. ''Postkortfoto / fotograf ukjent'']] | [[Fil:MBL_0239_Grønli_gård_1930.png|450px|thumb|right|'''Grønli gård''' på Jeløy slik den så ut rundt 1930. ''Postkortfoto / fotograf ukjent'']] | ||
'''Grønli gård''' ligger på søndre [[Jeløy]] i Moss. Opprinnelig vzr det en husmannsplass under [[Alby gård]], men ble utskilt i 1813. Hovedbygningen ble oppført i 1814 av [[Peterson, Momme|Momme Peterson]], som familiens landsted. Han anla en stor park med fiskedammer og drivhus. Hele skogteigen vest for hagen ble parkmessig opparbeidet med spaser- og rideveier. Men stellet av hagen ble slutt tidlig på 1900-tallet og er nå gjengrodd med løvtrær. Moren til Frantz Rosenberg kjøpte Grønli gård fra Petersonslekten 1898, og i 1905 ble hovedhuset ombygd i jugendstil og gården brukt som sommersted. Frantz Rosenberg overtok som eier i 1919 og hadde Grønli til sin død i 1956. Da fortsatte eierskapet til gården i slekten fram til 1982. Eiendommen er på ca 500 mål. Jordveien består nå av 220 dekar jord hvor det dyrkes grønnsaker, poteter og korn, og 82 dekar skog. Knut Kristen og Mariann Mamen kjøpte gården i 1982. | '''Grønli gård''' ligger på søndre [[Jeløy]] i Moss. Opprinnelig vzr det en husmannsplass under [[Alby gård]], men ble utskilt i 1813. Hovedbygningen ble oppført i 1814 av [[Peterson, Momme|Momme Peterson]], som familiens landsted. Han anla en stor park med fiskedammer og drivhus. Hele skogteigen vest for hagen ble parkmessig opparbeidet med spaser- og rideveier. Men stellet av hagen ble slutt tidlig på 1900-tallet og er nå gjengrodd med løvtrær. Moren til Frantz Rosenberg kjøpte Grønli gård fra Petersonslekten 1898, og i 1905 ble hovedhuset ombygd i jugendstil og gården brukt som sommersted. Frantz Rosenberg overtok som eier i 1919 og hadde Grønli til sin død i 1956. Da fortsatte eierskapet til gården i slekten fram til 1982. | ||
Eiendommen er på ca 500 mål. Jordveien består nå av 220 dekar jord hvor det dyrkes grønnsaker, poteter og korn, og 82 dekar skog. Knut Kristen og Mariann Mamen kjøpte gården i 1982. | |||
Nesten hele den ene lindealléen blåste ned i en høststorm i 2008. Vinkelalleen ble i sin helhet nyplantet i 2010. | Nesten hele den ene lindealléen blåste ned i en høststorm i 2008. Vinkelalleen ble i sin helhet nyplantet i 2010. | ||
| Linje 9: | Linje 11: | ||
Veksthuset, hønsehuset, låven med låvebru, forpakterboligen, og grøntanlegget med park. | Veksthuset, hønsehuset, låven med låvebru, forpakterboligen, og grøntanlegget med park. | ||
Andehuset på øya i karpedammen og pumpehuset i hønsegården inngår ikke i fredningen, men det gjør derimot grunnen de står på. | Andehuset på øya i karpedammen og pumpehuset i hønsegården inngår ikke i fredningen, men det gjør derimot grunnen de står på. | ||
Sideversjonen fra 8. mar. 2018 kl. 14:13
Grønli gård ligger på søndre Jeløy i Moss. Opprinnelig vzr det en husmannsplass under Alby gård, men ble utskilt i 1813. Hovedbygningen ble oppført i 1814 av Momme Peterson, som familiens landsted. Han anla en stor park med fiskedammer og drivhus. Hele skogteigen vest for hagen ble parkmessig opparbeidet med spaser- og rideveier. Men stellet av hagen ble slutt tidlig på 1900-tallet og er nå gjengrodd med løvtrær. Moren til Frantz Rosenberg kjøpte Grønli gård fra Petersonslekten 1898, og i 1905 ble hovedhuset ombygd i jugendstil og gården brukt som sommersted. Frantz Rosenberg overtok som eier i 1919 og hadde Grønli til sin død i 1956. Da fortsatte eierskapet til gården i slekten fram til 1982.
Eiendommen er på ca 500 mål. Jordveien består nå av 220 dekar jord hvor det dyrkes grønnsaker, poteter og korn, og 82 dekar skog. Knut Kristen og Mariann Mamen kjøpte gården i 1982.
Nesten hele den ene lindealléen blåste ned i en høststorm i 2008. Vinkelalleen ble i sin helhet nyplantet i 2010. Parken på Grønli gård inngår i Søndre Jeløys landskapsområde. Her er det registrert ca. 60 hekkende fuglearter.
I 2017 fredet Riksantikvaren hele Grønli gård. Både hovedbygningen, stabburet, gartnerboligen, Veksthuset, hønsehuset, låven med låvebru, forpakterboligen, og grøntanlegget med park. Andehuset på øya i karpedammen og pumpehuset i hønsegården inngår ikke i fredningen, men det gjør derimot grunnen de står på.
Se også: Grønliparken naturreservat
Kilder:
- Ragnar Hagen
- Egil Holmsen
- Riksantikvaren
Artikkelen er skrevet av: Elisabeth Vogt (EV)
