Larkollen

Larkollen, tettsted i søndre del av Rygge. Her er skoler, hotell, flere offentlige badestrender, campingplass, tennisklubb, fotballklubb og en mengde sommerhytter, men også stadig flere fastboende. Nå ca. 2000 faste innbyggere, det dobbelte om sommeren. Generelt opplever bygden at innbyggertallet er økende, og også Larkollen er nå sterkt preget av fortetning av helårsboliger. Mange av de nye husene er godt tilpasset det tradisjonelle bygningsmiljøet i Larkollen. De mange steingjerdene som flankerer store deler av fylkesvei 119 gjennom tettstedet, og ikke minst mange av side- og stikkveiene, bidrar sterkt til å understreke Larkollens lune særpreg.

Om sommerener det et yrende liv, ikke minst under den populære Larkolluka. Larkollen er nå godkjent som turiststed, slik at butikken kan ha søndagsåpent om sommeren.

Strandstedet Larkollen vokste frem i årene etter 1600 med en del strandsittere. Jorden var skrinn og egnet seg lite til dyrking. I seilskutetiden var Larkollsundet en viktig havn mellom fastlandet, Kollen og Eldøya, beskyttet av fortet Fredriksodde fra 1711 og med egen tollstasjon. På slutten av 1800-tallet begynte byfolk å feriere i Larkollen.

Det gamle ladestedet er nå regulert til bevaring og hører med til Rygges mest rikholdige og særegne historiske miljøer.

Navnet Larkollen ser ut til å være en sammenstilling av Laugervollen/Laurvold/Larvollen (vaskevollen) og øya Kollen utenfor, og at navnet Larkollen egentlig var den fine havnen mellom Kollen og fastlandet.

En mann som het Jens Laurvolden bodde her rundt 1660, og til og med betalte sin landsskyld i form av en halv tønne makrell. Mottageren var for øvrig en enke på Kambo. Mannsnavnet Laur kan muligens ha hatt en viss utbredelse i de svunne tiders Norge, og i så fall kan man saktens tenke seg at Laurvollen er oppkalt etter en tidligere bruker.

En kjent navnegransker i mellomkrigstiden, nemlig Gustav Indrebø, var sterkt inne på at førsteleddet i Larkoll-navnet hadde sammenheng med det gammelnorske ordet logr, som står for ”sjø” eller ”væte”. Vi finner ordet igjen i Lågen og Larvik (Laurvig) ved Lågens munning. Likheten med engelsk ”lake” er for øvrig påtagelig.

Et sjøkart trykt i Amsterdam omkring 1700 kaller Kollen for Larekol Eyland, og på norsk skal navnet den gang vært skrevet ”Laffuer Kullen” – i datidens snirklete skrivemåte.

En nyere teori, fremsatt av navnegranskeren Kåre Hoel, går ut på at stavelsen ”lar” skulle ha noe å gjøre med verbet ”lada” – i betydningen laste. Med andre ord at det her skulle være eller ha vært en lasteplass for skip. Slik som tilfellet var i for eksempel Lahelle ved Brevik.

Ryggeboken nevner imidlertid ikke Larkollen som en lasteplass av betydning, i motsetning til hva tilfellet kan ha vært for Evjesund, Årefjorden eller Kurefjorden – alle med betydelig kortere vei inn til opplandet. Det høres da heller ikke rimelig ut at for eksempel trelast skulle ha vært fraktet over land så å si helt ut mot spissen av Larkoll-halvøya for så å bli skipet ut der.

Kilder:

• Lauritz Opstad: Bygdehistorien i Rygge inntil 1800
• Wikipedia
• Rygges kommunedelplan for kultur
• Gustav Indrebø: "Stadnamn fra Oslofjorden"
• Kåre Hoel: "Bustadnamn i Østfold"
• Knut A. Nilsen (KAN) har skrevet avsnittet "Tolkningen av navnet"

---

KAN