Prinselunden: Forskjell mellom sideversjoner
m Én revisjon er importert |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Prinselunden''', sør for | '''Prinselunden''', sør for [[Pusterum]] i nordre Larkollen. Den danske prins Frederik August kan regnes som Larkollens første asylsøker i 1851. Han hadde stilt seg sympatisk til revolusjonen i 1848 Og hadde dannet en provisorisk regjering for Slesvig-Holstein. Etter at opprøret var slått ned, reiste prinsen rundt som landflyktig sammen med sin kone. De leide seg inn hos skipper Fredriksen nord i Larkollen og isolerte seg der. Prinsen spaserte mye i en nærværende skoglund, som etter disse besøkene ble kalt for Prinselunden. | ||
Noen hevder også at Prinselunden fikk navnet sitt etter prins Christian Frederik, som etter å ha gitt fra seg kongsretten til Norge, høsten 1814 gikk i lunden på Larkollen mens han ventet på skyss over Oslofjorden for å komme tilbake til Danmark. Denne forklaringsvarianten er omtalt i Knut A. Nilsens "Larkollboken" fra 1981. | Noen hevder også at Prinselunden fikk navnet sitt etter prins Christian Frederik, som etter å ha gitt fra seg kongsretten til Norge, høsten 1814 gikk i lunden på Larkollen mens han ventet på skyss over Oslofjorden for å komme tilbake til Danmark. Denne forklaringsvarianten er omtalt i Knut A. Nilsens "Larkollboken" fra 1981. |
Siste sideversjon per 20. sep. 2021 kl. 16:40
Prinselunden, sør for Pusterum i nordre Larkollen. Den danske prins Frederik August kan regnes som Larkollens første asylsøker i 1851. Han hadde stilt seg sympatisk til revolusjonen i 1848 Og hadde dannet en provisorisk regjering for Slesvig-Holstein. Etter at opprøret var slått ned, reiste prinsen rundt som landflyktig sammen med sin kone. De leide seg inn hos skipper Fredriksen nord i Larkollen og isolerte seg der. Prinsen spaserte mye i en nærværende skoglund, som etter disse besøkene ble kalt for Prinselunden.
Noen hevder også at Prinselunden fikk navnet sitt etter prins Christian Frederik, som etter å ha gitt fra seg kongsretten til Norge, høsten 1814 gikk i lunden på Larkollen mens han ventet på skyss over Oslofjorden for å komme tilbake til Danmark. Denne forklaringsvarianten er omtalt i Knut A. Nilsens "Larkollboken" fra 1981.
Kilde:
- Magne Berggren: Rygges historie III
Tekst: Elisabeth Vogt (EV)