1500-tallet: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Moss byleksikon
Hopp til navigeringHopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
Det finns lite informasjon om livet i Moss på 1500-tallet. <br>
Tidlig på 1500-tallet begynte man å se en betydelig vekst i kvernindustrien ved fossen. <br> En revolusjon innen produksjon av mel og andre varer som ble produsert ved hjelp av møller. <br> Denne perioden ble et vendepunkt for utviklingen av industriell produksjon i Norge.
. <br>
Fossene i landet vårt hadde alltid vært en kilde til energi, men det var først på denne tiden at man virkelig utnyttet potensialet deres. <br> Møllene ved fossene ga kraft til å drive store kværner som kunne male korn og produsere mel i større mengder enn tidligere. Dette førte til en økning i effektiviteten og produksjonen av matvarer. <br> <br>
I Moss ble sagbrukene drevet ved hjelp av vannkraft fra Mossefossen. Sagene ble brukt til å skjære opp tømmer til planker og andre materialer som ble brukt i bygging og annen industri. <br> På grunn av tilgangen til vannkraft og store skogområder var sagbrukene en viktig næring i Moss og resten av Østfold gjennom flere hundre år. Minst 2 sagbruk er dokumentert i Mossefossen i 1503. <br> <br>
 
En gammel gård er nevnt. Det lå visstnok omtrent der byparken er i dag. Men noen dokumentasjon finnes ikke. <br> <br>
En gammel gård er nevnt. Det lå visstnok omtrent der byparken er i dag. Men noen dokumentasjon finnes ikke. <br> <br>
I det kongelige danske bibliotek beskriver Biskop Jens Nilssøn stedet slik tidlig på 1500-tallet: <br> «Moss er som en liten by, der bor en hel Hob Folk. Der er mange Kværnesteder, omtrent 31 Sage, og er der ellers mange Haandverksmænd, Guldsmede, Skomagere, Kobberslagere. <br> Nede ved Vandet bor Kongens Foged, som oppebær Tolden af Skibene og søger Kongens Sager» <br> <br>
I det kongelige danske bibliotek beskriver Biskop Jens Nilssøn stedet slik tidlig på 1500-tallet: <br> «Moss er som en liten by, der bor en hel Hob Folk. Der er mange Kværnesteder, omtrent 31 Sage, og er der ellers mange Haandverksmænd, Guldsmede, Skomagere, Kobberslagere. <br> Nede ved Vandet bor Kongens Foged, som oppebær Tolden af Skibene og søger Kongens Sager» <br> <br>


I 1508 ble Moss, sammen med mesteparten av området rundt [[Oslofjorden]], underlagt kong Kristian II av Danmark-Norge. Kongen forsøkte å kontrollere handelen og begrense utenrikshandelen, <br> men dette viste seg vanskelig å gjennomføre. Befolkningen i Moss, som mange andre steder, foretrakk å handle direkte med tyske og hollandske skip på grunn av de lavere prisene. <br>Betalingsmidlene bestod av kontanter, tømmer, sten, salt og hud. <br> <br>
I 1508 ble Moss, sammen med mesteparten av området rundt [[Oslofjorden]], underlagt kong Kristian II av Danmark-Norge. Kongen forsøkte å kontrollere handelen og begrense utenrikshandelen, <br> men dette viste seg vanskelig å gjennomføre. Befolkningen i Moss, som mange andre steder, foretrakk å handle direkte med tyske og hollandske skip på grunn av de lavere prisene. <br>Betalingsmidlene bestod av kontanter, tømmer, sten, salt og hud. <br> <br>
I 1525 ble [[Reier gård|Reier]] gård ble solgt til [[Værne Kloster]]. Derfra utleid som leilendingsgård. <br> <br>
Leilendingsbruk var en form for jordbruk der bonden (leilendingen) leide jorden fra en godseier eller en annen grunneier og betalte for bruk av jorden ved å gi en del av avlingen til eieren. <br> Leilendingene var som regel ikke eiere av jorden de dyrket, og hadde derfor begrenset økonomisk frihet og handlingsrom.
[[Værne Kloster]] var et cistercienserkloster som ble grunnlagt i Østfold på 1100-tallet,<br> og som eide store områder med jord og eiendommer i området rundt. Det var vanlig at klostrene eide store landområder, <br> og at de utleide jord til bønder og leilendinger.<br> <br>
Kong Christian II besøkte flere steder i Norge, deriblant [[Jeløy]] utenfor Moss i 1532. Det er ikke helt klart hva som var formålet med besøket, men det er antatt at kongen var på vei til Christiania <br> for å møte motstandere av hans regime og for å prøve å gjenopprette sin posisjon som konge.<br> <br>


Videre rundt 1590 gir biskop Jens Nilssøn en ny beskrivelse av Moss. Han beskriver lokal handel som det var i en kjøpstad/by. For blant innbyggerne er det håndverkere, gullsmeder, skomakere og kobberslagere. <br> Kjøpmenn er det derimot ingen av. Det var rett og slett fordi Moss ikke hadde kjøpstadpriveleger og kjøpmennene bodde og skattet derfor til Oslo og Fredrikstad. <br><br>
Videre rundt 1590 gir biskop Jens Nilssøn en ny beskrivelse av Moss. Han beskriver lokal handel som det var i en kjøpstad/by. For blant innbyggerne er det håndverkere, gullsmeder, skomakere og kobberslagere. <br> Kjøpmenn er det derimot ingen av. Det var rett og slett fordi Moss ikke hadde kjøpstadpriveleger og kjøpmennene bodde og skattet derfor til Oslo og Fredrikstad. <br><br>
Linje 14: Linje 25:


'''Kilder'''<br>
'''Kilder'''<br>
Ørnulf Ree - Moss før og nu
Ørnulf Ree - Moss før og nu <br>
Arkivverket <br>
Nasjonalbiblioteket <br>

Sideversjonen fra 29. mai 2024 kl. 11:11

Tidlig på 1500-tallet begynte man å se en betydelig vekst i kvernindustrien ved fossen.
En revolusjon innen produksjon av mel og andre varer som ble produsert ved hjelp av møller.
Denne perioden ble et vendepunkt for utviklingen av industriell produksjon i Norge. .
Fossene i landet vårt hadde alltid vært en kilde til energi, men det var først på denne tiden at man virkelig utnyttet potensialet deres.
Møllene ved fossene ga kraft til å drive store kværner som kunne male korn og produsere mel i større mengder enn tidligere. Dette førte til en økning i effektiviteten og produksjonen av matvarer.

I Moss ble sagbrukene drevet ved hjelp av vannkraft fra Mossefossen. Sagene ble brukt til å skjære opp tømmer til planker og andre materialer som ble brukt i bygging og annen industri.
På grunn av tilgangen til vannkraft og store skogområder var sagbrukene en viktig næring i Moss og resten av Østfold gjennom flere hundre år. Minst 2 sagbruk er dokumentert i Mossefossen i 1503.

En gammel gård er nevnt. Det lå visstnok omtrent der byparken er i dag. Men noen dokumentasjon finnes ikke.

I det kongelige danske bibliotek beskriver Biskop Jens Nilssøn stedet slik tidlig på 1500-tallet:
«Moss er som en liten by, der bor en hel Hob Folk. Der er mange Kværnesteder, omtrent 31 Sage, og er der ellers mange Haandverksmænd, Guldsmede, Skomagere, Kobberslagere.
Nede ved Vandet bor Kongens Foged, som oppebær Tolden af Skibene og søger Kongens Sager»

I 1508 ble Moss, sammen med mesteparten av området rundt Oslofjorden, underlagt kong Kristian II av Danmark-Norge. Kongen forsøkte å kontrollere handelen og begrense utenrikshandelen,
men dette viste seg vanskelig å gjennomføre. Befolkningen i Moss, som mange andre steder, foretrakk å handle direkte med tyske og hollandske skip på grunn av de lavere prisene.
Betalingsmidlene bestod av kontanter, tømmer, sten, salt og hud.

I 1525 ble Reier gård ble solgt til Værne Kloster. Derfra utleid som leilendingsgård.

Leilendingsbruk var en form for jordbruk der bonden (leilendingen) leide jorden fra en godseier eller en annen grunneier og betalte for bruk av jorden ved å gi en del av avlingen til eieren.
Leilendingene var som regel ikke eiere av jorden de dyrket, og hadde derfor begrenset økonomisk frihet og handlingsrom. Værne Kloster var et cistercienserkloster som ble grunnlagt i Østfold på 1100-tallet,
og som eide store områder med jord og eiendommer i området rundt. Det var vanlig at klostrene eide store landområder,
og at de utleide jord til bønder og leilendinger.

Kong Christian II besøkte flere steder i Norge, deriblant Jeløy utenfor Moss i 1532. Det er ikke helt klart hva som var formålet med besøket, men det er antatt at kongen var på vei til Christiania
for å møte motstandere av hans regime og for å prøve å gjenopprette sin posisjon som konge.

Videre rundt 1590 gir biskop Jens Nilssøn en ny beskrivelse av Moss. Han beskriver lokal handel som det var i en kjøpstad/by. For blant innbyggerne er det håndverkere, gullsmeder, skomakere og kobberslagere.
Kjøpmenn er det derimot ingen av. Det var rett og slett fordi Moss ikke hadde kjøpstadpriveleger og kjøpmennene bodde og skattet derfor til Oslo og Fredrikstad.

Betydningen av Historiske Beskrivelser
Disse historiske beskrivelsene gir verdifulle innblikk i det økonomiske og sosiale livet i Moss på 1500-tallet.
De viser hvordan byen var et knutepunkt for håndverk og lokal handel, selv om den ikke hadde formelle kjøpstadrettigheter.

Se også 1200-tallet, 1300-tallet, 1400-tallet, 1500-tallet, 1600-tallet, 1700-tallet, 1800-tallet.

Kilder
Ørnulf Ree - Moss før og nu
Arkivverket
Nasjonalbiblioteket