Maxegården: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Moss byleksikon
Hopp til navigeringHopp til søk
m Importerte én revisjon
PE (diskusjon | bidrag)
m Bygninger
Linje 1: Linje 1:
Storgata 24 ble bygd før 1786 da bygningen er inntegnet på klokker Horns kart fra dette året. Huset er dermed oppført i ”Louis Seize”-perioden 1780-1810 dvs. klassisisme. Veggene i første etasje er tykkere enn i andre etasje, noe som tyder på at annen etasje opprinnelig hang et lite stykke utenfor første etasje. Ved senere paneling ble veggen gjort flat og fikk innsatt empirevinduer. I året 1800 eides gården av fru Frederikke Elisabeth Drechsel. Ahun solgte til kjøpmann Lorenz C. Scnitler som hadde borgerskap i Moss fra 1814. Schnitler solgte til Kjøpmann Andreas Diesen som oppførte brenneri på tomta. I 1820 ble gården overtatt av David Chrystie d.y. Han fortsatte brenneridriften i stor skala. Ytterdøren i rokokko er antagelig flyttet fra Torderød gård i hans tid. I 1871 Hadde Gustaf Maxe overtatt eiendommen. Han opprettet ysteri med iskjeller der brenneriet hadde stått. I 1877 innredet Maxe uthuset på nordre del av tomta til våningshus og bryggerhus. Moss Totalavholdsselskap og Frimenigheten hadde lokaler her. Men Smaalensbanen ble bygd i 1870-årene, var det anleggskontor i Maxegården. Deler av gården har også vært arbeiderbolig for A/S Moss Glasværk. (Grunnlagt 1898). Fra 1906 til 1910 holdt kinoen ”Record” til her.
Storgata 24 ble bygd før 1786 da bygningen er inntegnet på klokker Horns kart fra dette året. Huset er dermed oppført i ”Louis Seize”-perioden 1780-1810 dvs. klassisisme.  
I 1920-årene var Østlandske Blikemballagefabrikk A/S eiere. I nyere tid har bygningen vært bolig og restaurant. I 1986 ble husrekka Storgata 22, 24 og 26 fredet utvendig pluss de nordre rom innvendig i Maxegården. Disse er rehabilitert av nåværende eier (2009) i samarbeid med arkitekt Marit Johansen. Finn Albert Coates fikk byggeskikkprisen i 1991 for rehabilitering av denne husrekka.
 
Veggene i første etasje er tykkere enn i andre etasje, noe som tyder på at annen etasje opprinnelig hang et lite stykke utenfor første etasje. Ved senere paneling ble veggen gjort flat og fikk innsatt empirevinduer.  
 
I året 1800 eides gården av fru Frederikke Elisabeth Drechsel. Ahun solgte til kjøpmann Lorenz C. Scnitler som hadde borgerskap i Moss fra 1814. Schnitler solgte til Kjøpmann Andreas Diesen som oppførte brenneri på tomta.
 
I 1820 ble gården overtatt av David Chrystie d.y. Han fortsatte brenneridriften i stor skala. Ytterdøren i rokokko er antagelig flyttet fra Torderød gård i hans tid.
 
I 1871 Hadde Gustaf Maxe overtatt eiendommen. Han opprettet ysteri med iskjeller der brenneriet hadde stått. I 1877 innredet Maxe uthuset på nordre del av tomta til våningshus og bryggerhus.  
 
Moss Totalavholdsselskap og Frimenigheten hadde lokaler her. Mens Smaalensbanen ble bygd i 1870-årene, var det anleggskontor i Maxegården. Deler av gården har også vært arbeiderbolig for A/S Moss Glasværk. (Grunnlagt 1898). Fra 1906 til 1910 holdt kinoen ”Record” til her.
I 1920-årene var Østlandske Blikemballagefabrikk A/S eiere.
 
I nyere tid har bygningen vært bolig og restaurant. I 1986 ble husrekka Storgata 22, 24 og 26 fredet utvendig pluss de nordre rom innvendig i Maxegården. Disse er rehabilitert av nåværende eier (2009) i samarbeid med arkitekt Marit Johansen. Finn Albert Coates fikk byggeskikkprisen i 1991 for rehabilitering av denne husrekka.


'''Kilder:''' O.P. Nyquist: Mossiana fra ældre tider. Arkitektturguide for Moss v/Ragnar Hagen (Upublisert)
'''Kilder:''' O.P. Nyquist: Mossiana fra ældre tider. Arkitektturguide for Moss v/Ragnar Hagen (Upublisert)


[[Kategori: Bygninger]]
[[Kategori: Bygninger]]

Sideversjonen fra 31. okt. 2010 kl. 00:54

Storgata 24 ble bygd før 1786 da bygningen er inntegnet på klokker Horns kart fra dette året. Huset er dermed oppført i ”Louis Seize”-perioden 1780-1810 dvs. klassisisme.

Veggene i første etasje er tykkere enn i andre etasje, noe som tyder på at annen etasje opprinnelig hang et lite stykke utenfor første etasje. Ved senere paneling ble veggen gjort flat og fikk innsatt empirevinduer.

I året 1800 eides gården av fru Frederikke Elisabeth Drechsel. Ahun solgte til kjøpmann Lorenz C. Scnitler som hadde borgerskap i Moss fra 1814. Schnitler solgte til Kjøpmann Andreas Diesen som oppførte brenneri på tomta.

I 1820 ble gården overtatt av David Chrystie d.y. Han fortsatte brenneridriften i stor skala. Ytterdøren i rokokko er antagelig flyttet fra Torderød gård i hans tid.

I 1871 Hadde Gustaf Maxe overtatt eiendommen. Han opprettet ysteri med iskjeller der brenneriet hadde stått. I 1877 innredet Maxe uthuset på nordre del av tomta til våningshus og bryggerhus.

Moss Totalavholdsselskap og Frimenigheten hadde lokaler her. Mens Smaalensbanen ble bygd i 1870-årene, var det anleggskontor i Maxegården. Deler av gården har også vært arbeiderbolig for A/S Moss Glasværk. (Grunnlagt 1898). Fra 1906 til 1910 holdt kinoen ”Record” til her. I 1920-årene var Østlandske Blikemballagefabrikk A/S eiere.

I nyere tid har bygningen vært bolig og restaurant. I 1986 ble husrekka Storgata 22, 24 og 26 fredet utvendig pluss de nordre rom innvendig i Maxegården. Disse er rehabilitert av nåværende eier (2009) i samarbeid med arkitekt Marit Johansen. Finn Albert Coates fikk byggeskikkprisen i 1991 for rehabilitering av denne husrekka.

Kilder: O.P. Nyquist: Mossiana fra ældre tider. Arkitektturguide for Moss v/Ragnar Hagen (Upublisert)