Maxegården

Storgata 24 ble bygd før 1786 da bygningen er inntegnet på klokker Horns kart fra dette året. Huset er dermed oppført i ”Louis Seize”-perioden 1780-1810 dvs. klassisisme.

Veggene i første etasje er tykkere enn i andre etasje, noe som tyder på at annen etasje opprinnelig hang et lite stykke utenfor første etasje. Ved senere paneling ble veggen gjort flat og fikk innsatt empirevinduer.

I året 1800 eides gården av fru Frederikke Elisabeth Drechsel. Ahun solgte til kjøpmann Lorenz C. Scnitler som hadde borgerskap i Moss fra 1814. Schnitler solgte til Kjøpmann Andreas Diesen som oppførte brenneri på tomta.

I 1820 ble gården overtatt av David Chrystie d.y. Han fortsatte brenneridriften i stor skala. Ytterdøren i rokokko er antagelig flyttet fra Torderød gård i hans tid.

I 1871 Hadde Gustaf Maxe overtatt eiendommen. Han opprettet ysteri med iskjeller der brenneriet hadde stått. I 1877 innredet Maxe uthuset på nordre del av tomta til våningshus og bryggerhus.

Moss Totalavholdsselskap og Frimenigheten hadde lokaler her. Mens Smaalensbanen ble bygd i 1870-årene, var det anleggskontor i Maxegården. Deler av gården har også vært arbeiderbolig for A/S Moss Glasværk. (Grunnlagt 1898). Fra 1906 til 1910 holdt kinoen ”Record” til her. I 1920-årene var Østlandske Blikemballagefabrikk A/S eiere.

I nyere tid har bygningen vært bolig og restaurant. I 1986 ble husrekka Storgata 22, 24 og 26 fredet utvendig pluss de nordre rom innvendig i Maxegården. Disse er rehabilitert av nåværende eier (2009) i samarbeid med arkitekt Marit Johansen. Finn Albert Coates fikk byggeskikkprisen i 1991 for rehabilitering av denne husrekka.

Kilder: O.P. Nyquist: Mossiana fra ældre tider. Arkitektturguide for Moss v/Ragnar Hagen (Upublisert)