Arnold Bybud: Forskjell mellom sideversjoner
Ny side: '''Arnold Bybud''', eller Arnold Carlsen, som han egentlig het. Han var en populær mann i Moss fra slutten av 1930-årene til ut i 1960-årene.Hanvar kanskje den første som blepå fornavn… |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Arnold Bybud''', eller Arnold Carlsen, som han egentlig het. Han var en populær mann i Moss fra slutten av 1930-årene til ut i 1960-årene. | '''Arnold Bybud''', eller Arnold Carlsen, som han egentlig het. Han var en populær mann i Moss fra slutten av 1930-årene til ut i 1960-årene. Han var kanskje den første som ble på fornavn med de fleste mossinger. Med håndkjerren sin var han sent og tidlig på jernbanestasjsonen og ved Bastøfergen for å hjelpe folk med bagasjen. De fleste turene gikk mellom fergen og toget, eller til ett av byens hoteller. Under veis kom han med muntre tilrop eller hilsen til folk han passerte. Mens han ventet på tog eller ferge, kunne Arnold ta frem jo-joen eller en diablo for å vise kunstene sine. Han var en mester på munnspill og til å plystre, og muntret ofte passasjerene mens toget sto på stasjonen. Eller han spilte på trekkspill. Arnold Bybud lærte seg også litt engelsk, slik at han kunne vise turister til rette i byen. Under krigen slo han gjerne over til tysk for å kunne snakke med tyske offiserer som ba om tjenester. Men av dem tok han seg ekstra betalt. Arnold Bybud var meget av holdt av folk i Moss. | ||
''EV'' | ''EV'' |
Sideversjonen fra 12. okt. 2012 kl. 18:37
Arnold Bybud, eller Arnold Carlsen, som han egentlig het. Han var en populær mann i Moss fra slutten av 1930-årene til ut i 1960-årene. Han var kanskje den første som ble på fornavn med de fleste mossinger. Med håndkjerren sin var han sent og tidlig på jernbanestasjsonen og ved Bastøfergen for å hjelpe folk med bagasjen. De fleste turene gikk mellom fergen og toget, eller til ett av byens hoteller. Under veis kom han med muntre tilrop eller hilsen til folk han passerte. Mens han ventet på tog eller ferge, kunne Arnold ta frem jo-joen eller en diablo for å vise kunstene sine. Han var en mester på munnspill og til å plystre, og muntret ofte passasjerene mens toget sto på stasjonen. Eller han spilte på trekkspill. Arnold Bybud lærte seg også litt engelsk, slik at han kunne vise turister til rette i byen. Under krigen slo han gjerne over til tysk for å kunne snakke med tyske offiserer som ba om tjenester. Men av dem tok han seg ekstra betalt. Arnold Bybud var meget av holdt av folk i Moss.
EV
Kilde: Fredrik Th. Bolin