Skarmyra
Skarmyra er en bydel beliggende mellom Klostergata, Vogts gate og Høienhaldgata. Opprinnelig betegnet som Scharresmyren. Navnet stammer trolig fra Hans Christian Scharres, som eide området før år 1800. Opprinnelig var Skarmyra en stor, myrlendt løkke sør for byens sentrum. Omkring 1860 ble myra fylt opp med flere tusen vognlass med jord som ble hentet på Nesset.
Moss Folkeskole sto ferdig på Skarmyras nordre del i 1891. (Se Skarmyra skole )
Moss kommune kjøpte området i 1908 og startet utparsellering av tomter til privat boligbygging. Innen 1920 var hele bydelen ferdig utbygd, med vinkelrett gatenett. Tomtene varierte fra 0,4 til 0,9 kvadratmeter, som skulle være plass nok til hus, uthus med do og noen epletrær. Området har et rikt spekter av stilarter og har gode arkitektoniske kvaliteter innen sveitserstil, jugendstil og funksjonalisme. Den nåværende lekeplassen var byen første kommunale idrettsplass. I våre dager er samtlige gater sperret for utkjøring mot Klostergata i øst. Bystyret har vedtatt at området inngår i byens bevaringsplan.
Skarmyra er et område i Moss med en lang og interessant historie. Tidligere ble det kalt Scharresmyren, Skarremyren og (fra 1917) Skarmyren. Navnet stammer trolig fra herrene Scharres, som eide deler av området på 1700-tallet. Det nåværende Skarmyrfjellet ble tidligere kalt Skarrehaugen. Området, kjent som Skarrehaugsløkkene, bestod opprinnelig av myr med kratt og beiter.
Tidlig på 1800-tallet fraktet Peder Herfordt flere tusen lass med sand og jord for å dyrke opp området. Scharresmyren var senere eid av Mathias Gude og et interessentskap. I 1908 kjøpte Moss kommune Skarmyren for utparsellering til boligtomter, noe som gjorde det til det første regulerte boligområdet i byen.
Ved reguleringen av Skarmyren ble tre områder avsatt til fellesformål for byens befolkning:
- Skarmyrfjellet ble utlagt som park, inkludert en festplass i det østre hjørnet.
- Sandløkka ble regulert til lekeplass for hele byen.
- Den vestre delen av kvartalet mellom Skolegaten, Markveien, Høienhaldgaten og Fjellveien ble avsatt til folkehager for matproduksjon. Dette arealet ble i 1932 omdisponert til bebyggelse.
I 1950-årene ble en del av festplassen brukt som barnepark, og i 1959 ble en stor del av Skarmyrfjellet benyttet til skoleformål ved etableringen av Bytårnet skole.
Gatene på Skarmyren fikk navn i 1908, og samme år ble det første bolighuset i området oppført – urmaker Carl Andersens hus i Herfordts gate 3. Frem til 1920 gikk Fjellveien i en bue østover mellom Fridtjof Nansens gate og Herfordts gate, da Skarmyrfjellet hindret en rett vei. Ved byggingen av Bytårnet skole i 1920 ble fjellet sprengt ut, og Fjellveien ble rettet ut.
Kilder:
- Ragnar Hagen
- Arild Johnsen
- Kulturminneplanen for Moss
- Frank Berg
Artikkelen er skrevet av: Egil Lund (EL) og Elisabeth Vogt (EV)
