Jernalderen i Rygge
Jernet kom til Norge begynte for omtrent 2500 år siden. Ordet jernalderen brukes vanligvis om den forhistoriske perioden, fra den tiden hvor vi har få eller ingen skriftlige kilder og må basere våre kunnskaper på funn av hustufter, graver og gjenstander. Det er vanlig å sette overgangen mellom jernalderen og middelalderen (i Norge) til år 1050 år e. Kr.
Det betyr at jernalderen varte i 1550 år, og utgjør omtrent 14 % av de 10000 til 12000 år det har bodd folk i Norge.
Jernalderen er perioden fra 500 år f. Kr. til 1050 år e. Kr.
Det er vanlig å dele jernalderen i eldre jernalder fra 500 år f. Kr. til 550 år e. Kr. og yngre jernalder fra 550 e. Kr. til 1050 e. Kr.
Noen ganger deler man videre eldre jernalder i førromersk jernalder fra 500 år f.Kr. til år 0, romersk jernalder fra år 0 til 400 e. Kr. og folkevandringstiden fra 400 e.Kr. til 550 e. Kr.
Man deler yngre jernalder i merovingertiden fra 550 e. Kr. til 800 e. Kr. og vikingtiden fra 800 e. Kr. til 1050 e. Kr.
500 f. Kr. --- Jernalderen --- 1050 e. Kr.
500 f. Kr. --- Eldre jernalder --- 550 e. Kr.
550 e. Kr. --- Yngre jernalder --- 1050 e. Kr.
500 f. Kr. --- Førromersk jernalder --- 0
0 --- Romersk jernalder --- 400 e. Kr.
400 e. Kr. --- Folkevandringstiden --- 550 e. Kr.
550 e. Kr. --- Merovingertiden --- 800 e. Kr.
800 e. Kr. --- Vikingtiden --- 1050 e. Kr.
I jernalderen var det vanlig å legge gravfeltet på sin egen gård, derfor forteller beliggenheten av gravfeltet mye om bosetningshistorien. Vanligvis valgte man et sted like ved veien. Kanskje graven skulle fortelle veifarende at her er det ingen vits i å prøve å slå seg ned, for her bor det allerede noen, og skulle du likevel prøve deg, så husk at her ligger en mektig høvding gravlagt, han vil nok hjelpe oss å forsvare gården.
Gårdsnavnene som slutter på -stad, for eksempel Dramstad og Otterstad, skriver seg fra vikingtiden eller litt tidligere.
Et særtrekk ved Rygge er at nesten all den dyrkbare jorden ble ryddet meget tidlig. Ved slutten av vikingtiden var nesten all dyrkbar jord ryddet, og folketallet var tilsvarende høyt. Det var stort behov for mer dyrkingsjord.
Se også:
Kilder:
- Opstad, Lauritz: Rygge, Bind 2, Bygdehistorien i Rygge inntil 1800. Utgitt av Rygge Sparebank, 1957
- Store norske leksikon
