Rygge Elektrisitetsverk
Rygge Elektrisitetsverk hadde en trang start, og en rask nedleggelse.
Det tok fem år før Rygge kommunestyre vedtok å utrede mulighetene for å få elektrisk kraft til en akseptabel pris, til strømmen kunne skrus på. Strømmen ble satt på 22. desember i 1915, selv om Larkollen og Fæstegårdene måtte vente lengre på strøm. Skolene ble prioritert. Fortsatt kan man ved Ekholt Østre se en betongplatting med to jernbaneskinner støpt nedi. Det er fundamentet til den første trafostasjonen i Rygge. Den ble bygget i 1915 og ble det sentrale strømfordelingspunktet i Rygge.
Moss eide overføringslinjene fra Kykkelsrud, som hadde forpliktet seg til ikke levere kraft til andre forbrukere enn Moss kommune innen en avstand på 15 km fra Moss. Men klausulen ble opphevet og Glommen Træsliberi overtok kraftoverføringslinjen i 1913. I 1916 ble fordelingsnettet i Rygge ytterligere utvidet. Ørehavna, Malakoff, og Klommesten som hadde fått strøm fra Moss, ble nå tilknyttet Ryggenettet. Samme år fikk Larkollen strøm. Industrien var tidlig ute og fikk elektrisitet som drivkraft.
De siste i Rygge som fikk innlagt strøm var plassene Hagan, Bråtan og Bjerkebekk langs Vansjø. Det skjedde så sent som i 1946.
For å avhjelpe mangelen på hester i 1917 ønsket Rygge E-verk å leie en elektrisk motor av veivesenet. Motoren ble leiet ut til bønder som trengte drivkraft til tresking og lignende.
E-verkets første anlegg var en garasje/verksted i Larkollveien 56 – rett over Dilling stasjon, på venstre side mot Larkollen. Den store hovedbygningen til Elverket i Larkollveien 35 ble åpnet i 1959. Dette anlegget inneholdt kontorer, verksted/lager og koblingsanlegg.
Hafslund overtok strømforsyningsnettet til Rygge Elverk fra og med 1. januar 2003.
Kilder:
- Magne Berggren: Rygges historie III
- Roar Bergerøy, tidligere direktør i Rygge El-verk.
