Befolkningsutviklingen i Moss

Fra Moss byleksikon
Sideversjon per 4. apr. 2014 kl. 16:26 av EV (diskusjon | bidrag) (Ny side: '''Befolkningsendring.''' De demografiske komponentene. For å forstå befolkningsutviklingen i Moss ( se Folketallet i Moss 1801 – 2012 ) er det nødvendig å vite mer om de demograf…)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigeringHopp til søk


Befolkningsendring. De demografiske komponentene.

For å forstå befolkningsutviklingen i Moss ( se Folketallet i Moss 1801 – 2012 ) er det nødvendig å vite mer om de demografiske komponentene , altså fødselshyppighet , dødelighet , innflytting og utflytting . For å gjøre sammenhengen tydelig benytter vi den enkle demografiske hovedformelen der T er den totale tilveksten mellom tidspunktene n og o. T = Pn - Po = (F – D) + (I – U). Eller med ord: Tilveksten er lik differensen mellom folketallet i slutten av og i begynnelsen av perioden , som igjen er lik antall fødte minus antall døde pluss antall innflyttere minus antall utflyttere . (F – D) er den naturlige tilveksten og (I – U) er nettoflyttingen (flyttegevinsten) . For året 2011 , da tilveksten i folketall var 452 (altså forskjellen mellom folketallet 31/12 og 1/1) , ser oppstillingen slik ut for Moss : 452 = (30723 – 30265) = (363 – 295) + (2183 – 1799)

Vi uttrykker vanligvis tallene relativt ( regnet av middelfolkemengden i perioden ) . I 2011 var den totale folketilveksten 14,8 promille , fødselsraten 11,9 promille og dødsraten 9,7 promille . Innflyttingen utgjorde 71,6 promille og utflyttingen 59,0 promille . Av veksten ( 14,8 promille ) bidro altså den naturlige tilveksten ( fødselsoverskuddet ) med 2,2 promille mens nettoflyttingen utgjorde 12,6 promille . Gjennom alle år fra 1990 har nettoflyttingen bidratt vesentlig mer til befolkningsveksten enn den naturlige tilveksten ( fødselsoverskuddet ) .

Noen sentrale trekk ved befolkningsveksten i Moss gjennom de siste 70 år kan beskrives ved hjelp av begrepene ovenfor . I 10-årsperioden 1951 – 1960, da folketallet vokste med mer enn én prosent i året , var fødselsoverskuddet rundt 8 promille årlig , mens nettoflyttingen utgjorde i gjennomsnitt 3 promille . I den sterkere vekstperioden 1961 – 1970 med en årsvekst på mer enn 1,5 prosent , var det årlige fødselsoverskuddet rundt 6 promille , mens nettoflyttingen utgjorde 11 promille i årlig gjennomsnitt . I perioden 1971 - 1980 snudde trenden . Det gjennomsnittlige årlige fødselsoverskuddet sank til rundt 4 promille , mens nettoflyttingen var negativ . I perioden 1981 - 1990 sank folketallet ; både fødselsrate og nettoflytting var negative . 1990-årene ble innledet med omtrent samme folketall som 20 år tidligere ( omtrent 24500 ) . Fødselsoverskuddet var lavt , under én promille årlig , men nettoflyttingen steg kraftig mot slutten av tiåret 1991 – 2000 slik at folketallet passerte 26500 , ikke minst fordi den årlige nettoflyttingen for tiåret samlet var nesten 9 promille . Tiårsperioden 2001 – 2010 ble en ny vekstperiode . Fødselsoverskuddet var fortsatt lavt (mellom 1 og 2 promille i årlig gjennomsnitt), men innflyttingsoverskuddet, nettoflyttingen, var betydelig (ca. 10 promille årlig).

For å gjøre bildet litt mer fullstendig , må vi også ta med de absolutte tallene for 2000-tallet . Gjennomsnittlig årlig antall levendefødte i Moss fra og med år 2000 til 2012 ( 13 år ) er 329 , mens gjennomsnittlig årlig antall døde er 293 . Den naturlige tilveksten er med andre ord liten . I den samme perioden var det gjennomsnittlige årlige antallet innflyttinger til Moss kommune 2003 personer , mens tilsvarende antall uflyttinger er 1690 . Tallene forteller om stor mobilitet i befolkningen , ikke minst når vi også regner med flyttinger innenfor kommunegrensene . I Moss utgjorde slike flyttinger over 2700 personer i 2011 .


Demografisk utvikling Går vi tilbake til folketellingen i 1801 , finner vi folketallet 1748 . Legger vi imidlertid dagens grenser til grunn , var folketallet i det samme året 3126 . Tabellen nedenfor viser folketall etter de til enhver tid gjeldende kommunegrenser ( kolonne I ) , mens tallene i kolonne II er knyttet til nåværende kommunegrenser for noen utvalgte år . For å kunne tolke historiske folketall må vi altså ha klart for oss hvilke grenser som ligger til grunn .

Folketallet 1801 – 1946 Merknad : Tabellen avdekker indirekte flere grenseendringer . I 1876 ble en del av Moss landdistrikt lagt til Moss bykommune . I 1938 ble en del av Rygge herred overført til Moss og i 1943 ble Jeløy innlemmet i Moss . ( Bekreftet i 1946 . )

Folketallet 1951 – 2012

NB! Tallene er avrundet til nærmeste 100 .

Tallene forteller indirekte noe om samfunnsendringer , f. eks. industrialiseringsperioden med tiltagende sentralisering gjennom 1960-årene , den nasjonale desentraliseringen gjennom slutten av 1970 - og begynnelsen av 1980 - årene og ny sentralisering fra slutten av 1990-årene .

Befolkningsfremskrivning Nasjonale tall viser fremtidige folketall og sammensetningen etter alder og kjønn på landsbasis . Etterspørselen etter slike data er også stor i de enkelte kommuner . Planlegging og forvaltning har behov for demografisk informasjon . For å lage anslag for fremtidige folketall i kommunen må det gjøres anslag for demografiske komponenter som fruktbarhet ( antall barn per kvinne ) , dødelighet ( levealder ) og flytting ( inn og ut). Statistisk sentralbyrå opererer med en rekke sett av alternative forutsetninger . Jo lenger fram i tid , desto større blir usikkerheten . Legger vi mellomnivået ( de mest sannsynlige tallene ) til grunn , vil folketallet i Moss ( kommune ) for noen kommende år være slik :

(Tallene er avrundet til nærmeste hundre.)

Usikkerheten i fremskrivningene kan illustreres slik : Legges aller høyeste og laveste anslag ( lite sannsynlige forutsetninger ) for folketallet i 2040 til grunn , vil tallet (jf. SSB) være henholdsvis 47 600 og 36 800.

HS

Kilde: Diverse publikasjoner fra Statistisk sentralbyrå .

Offentlig