Kollen

Fra Moss byleksikon
Sideversjon per 12. aug. 2020 kl. 22:57 av FCB (diskusjon | bidrag) (Én revisjon er importert)
Hopp til navigeringHopp til søk

Kollen en øy utenfor Larkollen i Rygge, den er den minst tilgjengelige av alle øyene i Rygge og har liten allmenn ferdsel. De sentrale høydedragene på øya er et kupert og uforstyrret terreng. Nettopp dette området tiltrekker seg visse rovfuglarter som er sårbare for forstyrrelser. Det er derfor viktig å opprettholde den roen som dette området bærer preg av.

Kollen er en del av landskapsvernområdet i Rygge. Det er neppe behov for spesielle tiltak for ferdsel på Kollen, mener Fylkesmannen i Østfolds Miljøvernavdeling.

Tidlig på 1600-tallet ble det etablert en kirkegård mellom de to høydene på Kollen. Kirkegården var i bruk ut seilskutetiden, siste gang i 1858. På milekartet fra ca. 1790 er kirkegården tydelig markert med et betydelig antall graver. I en vurdering fra Fredrikstad museum (1984) antydes at anlegget skulle betjene den dansk-norske marine. Mye tyder imidlertid på at kirkegården også har blitt brukt av andre, f. eks. sjøfolk som døde av sykdom og ulykker. Siste gang kikregården ble brukt var i 1858. Gravanlegget er noe ødelagt ved at det i sin tid ble anlagt tennisbane nettopp her. Kollen har også fungert som karantenested for skip som kom inn Oslofjorden under pestflagg, eller at skipet kom fra en pestbefengt havn. Det var til sammen fire slike karantenesteder langs Norskekysten.

Fram til 1960-tallet var øya preget av barskog. Tørke og billeangrep de senere år har ført til at tette buskkratt har erstattet mye av skogen. På øyas vestside ligger en grotte godt tilbaketrukket og godt skjult. Det fortelles at det kunne bo 18 fiskere her når fiskesesongen var på topp. Men hula ble også brukt til spritdepot under forbudstiden.

Kollen tilhørte tidligere Værne Kloster. I 1802 ble den solgt til Evje, og senere har øya skiftet eiere flere ganger. Johan Collett kjøpte Kollen i 1916 og bygget en stor sommervilla her. og en vaktmannsbolig som var fast bebodd fram til ca. 1955. Nå er også dette huset sommerbolig, og det er senere bygget flere hytter på vestsiden av øya.

Kilder:

  • Fylkesmannens miljøvernavdeling
  • Knut Funderud
  • Rygges kommunedelplan for kultur
  • Rygges historie II

EV