Moss byleksikon - Siste endringer [nb]

Fuglevik renseanlegg

2026-08-10T13:16:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. aug. 2026 kl. 13:16
Linje 7:		Linje 7:
	Fordi mange mennesker kaster ting i do som ikke skulle vært der, må de fem ansatte håndsortere 2-3 tonn med søppel hver uke. Kun tiss, bæsj og dopapir er det eneste som kan kastes i do. Toalettpapir er laget av fiber som løses opp i vann. Det gjør ikke vanlig papir eller q-tips, skurekluter eller andre ting som stadig kastes i toalettet.		Fordi mange mennesker kaster ting i do som ikke skulle vært der, må de fem ansatte håndsortere 2-3 tonn med søppel hver uke. Kun tiss, bæsj og dopapir er det eneste som kan kastes i do. Toalettpapir er laget av fiber som løses opp i vann. Det gjør ikke vanlig papir eller q-tips, skurekluter eller andre ting som stadig kastes i toalettet.

	Planen er å overføre alt avløpsvann fra [[Kambo renseanlegg]], men ~~det er utsatt i flere år~~. På Fuglevik skal renseanlegget bygges ut til å tredoble kapasiteten, til å rense avløpsvannet fra 85.000 innbyggere og fra næringslivet før det slippes ut i Oslofjorden. ~~Her er fristen utsatt til 2029.~~		Planen er å overføre alt avløpsvann fra [[Kambo renseanlegg]] og Hestevold renseanlegg i Råde, men Movar har økt om at dette kan utsettes til 2031. På Fuglevik skal renseanlegget bygges ut til å tredoble kapasiteten, til å rense avløpsvannet fra 85.000 innbyggere og fra næringslivet før det slippes ut i Oslofjorden.

	Rensemetoden skal forbedres, inkludert nitrogenrensing. Det er et pålegg fra Staten til alle kommuner rundt Oslofjorden. Totalt var dette beregnet å koste Movar 2,2 milliarder kroner, inkludert overføringsledning fra Kambo. I 2026 er prisen økt til 2,8 milliarder. Prisøkningen skyldes hovedsakelig nye og større rensekrav.		Rensemetoden skal forbedres, inkludert nitrogenrensing. Det er et pålegg fra Staten til alle kommuner rundt Oslofjorden. Totalt var dette beregnet å koste Movar 2,2 milliarder kroner, inkludert overføringsledning fra Kambo. I 2026 er prisen økt til 2,8 milliarder. Prisøkningen skyldes hovedsakelig nye og større rensekrav.
	Nå har representantskapet i Movar bestemt at en videregående slambehandling skal utsettes til ~~2029~~ og dermed spare 330 millioner kroner. Håpet er at det kan finnes en billigere løsning etter hvert.		Nå har representantskapet i Movar bestemt at en videregående slambehandling skal utsettes til 2031 og dermed spare 330 millioner kroner. Håpet er at det kan finnes en billigere løsning etter hvert.

	Nitrogenrenseanlegget vil være Movars største investering noen gang. Når dette er gjennomført, kan avløpsvann og slammet brukes til varme, strøm, gjødsel og drivstoff. Og [[Oslofjorden]] blir mindre forurenset.		Nitrogenrenseanlegget vil være Movars største investering noen gang. Når dette er gjennomført, kan avløpsvann og slammet brukes til varme, strøm, gjødsel og drivstoff. Og [[Oslofjorden]] blir mindre forurenset.

Mossefest

2026-08-10T13:10:02Z

Ny side: '''Mossefest''' er en etterfølger etter Moss kommunens arrangement Christian Frederik dagene, sm kommunen måtte gi opp på grunn av dårlig økonomi. Mossefest drives av private initiativtakere, med Moss i sentrum i spissen. De vil fortsatt feire byens fødselsdag og byens fredshistorie. Mossefest er en lørdagsfest med alt fra soloppgangskonsert og en rekke andre konserter, og familievennlige aktiviteter. Den påfølgende uken, "Nobels fredsuke", står restauranten Nobel…

Ny side

'''Mossefest''' er en etterfølger etter Moss kommunens arrangement [[Christian Frederik dagene]], sm kommunen måtte gi opp på grunn av dårlig økonomi.

Mossefest drives av private initiativtakere, med Moss i sentrum i spissen. De vil fortsatt feire byens fødselsdag og byens fredshistorie.

Mossefest er en lørdagsfest med alt fra soloppgangskonsert og en rekke andre konserter, og familievennlige aktiviteter.

Den påfølgende uken, "Nobels fredsuke", står restauranten Nobel bak. Her er det også konserter på mange forskjellige steder, og samtaler om fred med inviterte gjester. Poenget er ikke bare å se tilbake på [[Mossekonvensjonen]], men også å se fremover på hvordan Moss kan bidra til fred i verden i dag.

'''Kilde:'''

<nowiki>*</nowiki> Moss Avis

....

[[EV]]

Albys gate

2026-08-09T09:53:25Z

Opprettet side om Albys gate og navnebakgrunnen

Ny side

'''Albys gate''' ligger på Jeløy. Gaten fikk navnet sitt ved gatenavndåpen 2. november 1948 og er oppkalt etter [[Alby gård]].

Navnet Alby har gamle røtter. Gården tilhørte kirken i middelalderen og kom senere under kronen. Eidsvollsmannen og politikeren [[Jonas Anton Hielm]] kjøpte Alby i 1824. Moss kommune overtok gården 3. september 1963.

Allerede i 1907 ble «Alby Gade» foreslått som navn på en gate sør for og parallelt med Grimsrød- og Helgerødområdet, fra Tordenskjolds gate mot den daværende bygrensen. Det endelige gatenavnet kom først i 1948.

'''Les mer:''' [https://mossehistorien.no/albys-gate Albys gate] hos Mossehistorien.

[[Kategori: Gater, veier og stier]]
[[Kategori: Jeløy]]

Værlegata

2026-08-09T09:52:35Z

Lagt til bilde av kiosken Bagatell

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2026 kl. 09:52
Linje 19:		Linje 19:

	== Bagatell i Værlegata 20 ==		== Bagatell i Værlegata 20 ==
			[[Fil:Bagatell Værlegata 20.png\|420px\|thumb\|right\|'''Bagatell''' i Værlegata 20. ''Kilde: Mossehistorien.'']]
	I Værlegata 20 lå den lille kiosken «Bagatell», som solgte sjokolade, frukt og tobakk. Ernst Hovind var blant de første driverne. Jenny Lorentzen overtok i 1935 og drev kiosken til omkring 1940. Senere ble den drevet av Ole Holmen og Anne Loe, i alle fall fram til slutten av 1960-årene. Eiendommen hørte tidligere til Værlebakløkkene og forsvant sammen med bebyggelsen i Nyquistbyen.		I Værlegata 20 lå den lille kiosken «Bagatell», som solgte sjokolade, frukt og tobakk. Ernst Hovind var blant de første driverne. Jenny Lorentzen overtok i 1935 og drev kiosken til omkring 1940. Senere ble den drevet av Ole Holmen og Anne Loe, i alle fall fram til slutten av 1960-årene. Eiendommen hørte tidligere til Værlebakløkkene og forsvant sammen med bebyggelsen i Nyquistbyen.

Klostergata

2026-08-09T09:52:09Z

Lagt til bilde av Stuten i Klostergata 4

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2026 kl. 09:52
Linje 30:		Linje 30:

	== «Stuten» i Klostergata 4 ==		== «Stuten» i Klostergata 4 ==
			[[Fil:Stuten Klostergata 4.png\|500px\|thumb\|right\|'''Stuten''' i Klostergata 4. ''Kilde: Mossehistorien.'']]
	I Klostergata 4 lå et populært danselokale, trolig fra omkring 1850. Huset ble først kalt «Kjerka» på grunn av de store, buede vinduene. Det senere navnet «Stuten» skal ha oppstått da en okse kom inn fra hagen på oversiden, gikk opp på loftet og falt gjennom taket til dansesalen. Det kostet to skilling å delta i en dans. Bygningen lå nedenfor den senere SIM-bygningen og er revet.		I Klostergata 4 lå et populært danselokale, trolig fra omkring 1850. Huset ble først kalt «Kjerka» på grunn av de store, buede vinduene. Det senere navnet «Stuten» skal ha oppstått da en okse kom inn fra hagen på oversiden, gikk opp på loftet og falt gjennom taket til dansesalen. Det kostet to skilling å delta i en dans. Bygningen lå nedenfor den senere SIM-bygningen og er revet.

Jernbanegata

2026-08-09T09:51:51Z

Lagt til bilde av Flory i Jernbanegata 5

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2026 kl. 09:51
Linje 13:		Linje 13:

	== Flory i Jernbanegata 5 ==		== Flory i Jernbanegata 5 ==
			[[Fil:Flory Jernbanegata 5.png\|420px\|thumb\|right\|'''Flory''' i Jernbanegata 5. ''Kilde: Mossehistorien.'']]
	I Jernbanegata 5 lå frukt- og tobakksforretningen Flory. Anna Wilhelmsen drev tobakkshandel her fra slutten av 1930-årene, og navnet «Cigarforretningen Flory» er kjent fra 1940. Butikken fikk flere eiere etter krigen, blant dem motstandsmannen Anton Vedaa, som var dekorert med Krigskorset. Senere kom både antikvitetshandel og andre virksomheter i lokalene. Bygningen ble revet i forbindelse med omleggingen av jernbanen og stasjonsområdet.		I Jernbanegata 5 lå frukt- og tobakksforretningen Flory. Anna Wilhelmsen drev tobakkshandel her fra slutten av 1930-årene, og navnet «Cigarforretningen Flory» er kjent fra 1940. Butikken fikk flere eiere etter krigen, blant dem motstandsmannen Anton Vedaa, som var dekorert med Krigskorset. Senere kom både antikvitetshandel og andre virksomheter i lokalene. Bygningen ble revet i forbindelse med omleggingen av jernbanen og stasjonsområdet.

Bråtengata

2026-08-09T09:51:48Z

Lagt til historisk bilde fra Bråtengata 14

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2026 kl. 09:51
Linje 20:		Linje 20:

	== Historiske adresser ==		== Historiske adresser ==
			[[Fil:Bråtengata 14 Valborg Beens fiskebutikk.png\|500px\|thumb\|right\|'''Bråtengata 14''', der Valborg Been drev fiskeforretning. ''Kilde: Mossehistorien.'']]
	Flere små forretninger og håndverksvirksomheter satte preg på Bråtengata. I nummer 2 ble det drevet kolonialhandel fra 1890-årene, med flere skiftende innehavere. I nummer 14 drev Valborg Been fiskeforretning. Virksomheten begynte med et lån på 400 kroner og salg fra en fiskekjerre, før hun åpnet butikk hjemme i gården. Fiskebutikken ble et kjent innslag i strøket.		Flere små forretninger og håndverksvirksomheter satte preg på Bråtengata. I nummer 2 ble det drevet kolonialhandel fra 1890-årene, med flere skiftende innehavere. I nummer 14 drev Valborg Been fiskeforretning. Virksomheten begynte med et lån på 400 kroner og salg fra en fiskekjerre, før hun åpnet butikk hjemme i gården. Fiskebutikken ble et kjent innslag i strøket.

Fil:Bagatell Værlegata 20.png

2026-08-09T09:51:22Z

Arve Tomt Gundersen lastet opp Fil:Bagatell Værlegata 20.png Kiosken Bagatell i Værlegata 20. Kilde: Mossehistorien.no.

Ny side

== Beskrivelse ==
Kiosken Bagatell i Værlegata 20. Kilde: Mossehistorien.no.

Fil:Stuten Klostergata 4.png

2026-08-09T09:51:20Z

Arve Tomt Gundersen lastet opp Fil:Stuten Klostergata 4.png Danselokalet Stuten i Klostergata 4. Kilde: Mossehistorien.no.

Ny side

== Beskrivelse ==
Danselokalet Stuten i Klostergata 4. Kilde: Mossehistorien.no.

Fil:Flory Jernbanegata 5.png

2026-08-09T09:51:17Z

Arve Tomt Gundersen lastet opp Fil:Flory Jernbanegata 5.png Flory, frukt- og tobakksforretning i Jernbanegata 5. Kilde: Mossehistorien.no.

Ny side

== Beskrivelse ==
Flory, frukt- og tobakksforretning i Jernbanegata 5. Kilde: Mossehistorien.no.

Fil:Bråtengata 14 Valborg Beens fiskebutikk.png

2026-08-09T09:51:05Z

Arve Tomt Gundersen lastet opp Fil:Bråtengata 14 Valborg Beens fiskebutikk.png Bråtengata 14 og Valborg Beens fiskeforretning. Kilde: Mossehistorien.no.

Ny side

== Beskrivelse ==
Bråtengata 14 og Valborg Beens fiskeforretning. Kilde: Mossehistorien.no.

Værlegata

2026-08-09T09:50:00Z

Supplert med historien om kiosken Bagatell

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2026 kl. 09:50
Linje 18:		Linje 18:
	Artikkelen er skrevet av ''J.L.'' og [[EV]]		Artikkelen er skrevet av ''J.L.'' og [[EV]]

			== Bagatell i Værlegata 20 ==
			I Værlegata 20 lå den lille kiosken «Bagatell», som solgte sjokolade, frukt og tobakk. Ernst Hovind var blant de første driverne. Jenny Lorentzen overtok i 1935 og drev kiosken til omkring 1940. Senere ble den drevet av Ole Holmen og Anne Loe, i alle fall fram til slutten av 1960-årene. Eiendommen hørte tidligere til Værlebakløkkene og forsvant sammen med bebyggelsen i Nyquistbyen.

			'''Les mer:''' [https://mossehistorien.no/bagatell-vaerlegata-20 Bagatell – Værlegata 20] hos Mossehistorien.

	[[Kategori: Gater, veier og stier]]		[[Kategori: Gater, veier og stier]]

Kongens gate

2026-08-09T09:49:48Z

Supplert med historie om Kongens gate 18 og 20

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2026 kl. 09:49
Linje 16:		Linje 16:
	----		----
	Artikkelen er skrevet av: Jørgen Ludvigsen ([[JL]])		Artikkelen er skrevet av: Jørgen Ludvigsen ([[JL]])

			== Kongens gate 18 og 20 ==
			Kongens gate 18 og 20 viser noe av overgangen fra trehusby til murgårder. Her lå blant annet et utsalg for Rygge meieri og skomaker Anton Jensens verksted. En av gårdene ble omtalt som byens første treetasjes murbygning. I den eldre trebygningen holdt Torvets Boghandel til med bokbinderi og salg av skole- og kontorvarer.

			'''Les mer:''' [https://mossehistorien.no/kongens-gate-18 Kongens gate 18] og [https://mossehistorien.no/kongens-gate-20 Kongens gate 20] hos Mossehistorien.

	[[Kategori: Gater, veier og stier]]		[[Kategori: Gater, veier og stier]]

Klostergata

2026-08-09T09:49:19Z

Supplert med historien om danselokalet Stuten

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2026 kl. 09:49
Linje 29:		Linje 29:
	Artikkelen er skrevet av: Jørgen Ludvigsen ([[JL]])		Artikkelen er skrevet av: Jørgen Ludvigsen ([[JL]])

			== «Stuten» i Klostergata 4 ==
			I Klostergata 4 lå et populært danselokale, trolig fra omkring 1850. Huset ble først kalt «Kjerka» på grunn av de store, buede vinduene. Det senere navnet «Stuten» skal ha oppstått da en okse kom inn fra hagen på oversiden, gikk opp på loftet og falt gjennom taket til dansesalen. Det kostet to skilling å delta i en dans. Bygningen lå nedenfor den senere SIM-bygningen og er revet.

			'''Les mer:''' [https://mossehistorien.no/klostergata-4-stuten Klostergata 4 – Stuten] hos Mossehistorien.

	[[Kategori: Gater, veier og stier]]		[[Kategori: Gater, veier og stier]]

Jernbanegata

2026-08-09T09:48:56Z

Supplert med historien om Flory i Jernbanegata 5

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2026 kl. 09:48
Linje 12:		Linje 12:
	Artikkelen er skrevet av: Jørgen Ludvigsen ([[JL]])		Artikkelen er skrevet av: Jørgen Ludvigsen ([[JL]])

			== Flory i Jernbanegata 5 ==
			I Jernbanegata 5 lå frukt- og tobakksforretningen Flory. Anna Wilhelmsen drev tobakkshandel her fra slutten av 1930-årene, og navnet «Cigarforretningen Flory» er kjent fra 1940. Butikken fikk flere eiere etter krigen, blant dem motstandsmannen Anton Vedaa, som var dekorert med Krigskorset. Senere kom både antikvitetshandel og andre virksomheter i lokalene. Bygningen ble revet i forbindelse med omleggingen av jernbanen og stasjonsområdet.

			'''Les mer:''' [https://mossehistorien.no/jernbanegata-5 Jernbanegata 5] hos Mossehistorien.

	[[Kategori: Gater, veier og stier]]		[[Kategori: Gater, veier og stier]]

Bråtengata

2026-08-09T09:48:48Z

Supplert med historie om forretninger i Bråtengata

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2026 kl. 09:48
Linje 19:		Linje 19:
	[[JL]] og [[EV]]		[[JL]] og [[EV]]

			== Historiske adresser ==
			Flere små forretninger og håndverksvirksomheter satte preg på Bråtengata. I nummer 2 ble det drevet kolonialhandel fra 1890-årene, med flere skiftende innehavere. I nummer 14 drev Valborg Been fiskeforretning. Virksomheten begynte med et lån på 400 kroner og salg fra en fiskekjerre, før hun åpnet butikk hjemme i gården. Fiskebutikken ble et kjent innslag i strøket.

			'''Les mer:''' [https://mossehistorien.no/bratengata Bråtengata], [https://mossehistorien.no/bratengata-2 Bråtengata 2] og [https://mossehistorien.no/bratengata-14 Bråtengata 14] hos Mossehistorien.

	[[Kategori: Gater, veier og stier]]		[[Kategori: Gater, veier og stier]]

Bjerget

2026-08-09T09:46:48Z

Supplert med historie om Bjerget 10 og 14

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. aug. 2026 kl. 09:46
Linje 12:		Linje 12:

	[[Fil:Bjerget IMG 1616.jpg\|miniatyr\|'''Bjerget''' ovenfor Kongensgate. ''(2019) Foto Jan Kronberg.'']]		[[Fil:Bjerget IMG 1616.jpg\|miniatyr\|'''Bjerget''' ovenfor Kongensgate. ''(2019) Foto Jan Kronberg.'']]

			== Bjerget 10 og 14 ==
			I [[Bjerget 10]] lå det tidligere verksted, mølle og bakeri. Gården hadde i perioder forbindelse med Fossen 13, 15 og 17, og både Moss Bomuldsvæveri, A/S Lani og Galleri F15 har hatt lokaler her. Tilreisende bønder kunne overnatte på eiendommen, og vannposten i området var et naturlig møtested for beboerne.

			[[Bjerget 14]] var en av de tettest befolkede gårdene i strøket. Moss og Omegn Indremisjon fikk etter hvert tilhold her, og Bjergets bedehus ble brukt til søndagsskole, møter og gudstjenester. En del av eiendommen ble senere skilt ut til Frikirken.

			'''Les mer:''' [https://mossehistorien.no/bjerget-10 Bjerget 10] og [https://mossehistorien.no/bjerget-14 Bjerget 14] hos Mossehistorien.

	'''Kilde:'''		'''Kilde:'''

Støtvig Hotel

2026-08-08T07:26:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. aug. 2026 kl. 07:26
Linje 5:		Linje 5:
	'''Støtvig Hotel''' ligger i Larkollveien 801, Larkollen i Rygge.		'''Støtvig Hotel''' ligger i Larkollveien 801, Larkollen i Rygge.

	Eiere fra sommeren 2025 er seks investorfamilier, som kjøpte hotellet av Stig Fische ~~foren~~ halv milliard kroner. Investorene er Varnerbrødrene Joakim, Petter og Marius Varner, Harald Moræus Hanssen, Jarle Norman-Hansen, Sigurd E. Thorvildsen, Christian Sinding og Bård Bjølgerud. De driver alle med investeringer innen eiendom eller andre bransjer. Samtidig har de nye eierne endret formålet fra å investere i fast eiendom til drift og forvaltning av hotell- og restaurantvirksomhet og investering i relevant næringsvirksomhet gjennom hel- eller- eller deleide selskaper.		Eiere fra sommeren 2025 er seks investorfamilier, som kjøpte hotellet av Stig Fische i 20 25foren halv milliard kroner. Investorene er Varnerbrødrene Joakim, Petter og Marius Varner, Harald Moræus Hanssen, Jarle Norman-Hansen, Sigurd E. Thorvildsen, Christian Sinding og Bård Bjølgerud. De driver alle med investeringer innen eiendom eller andre bransjer. Samtidig har de nye eierne endret formålet fra å investere i fast eiendom til drift og forvaltning av hotell- og restaurantvirksomhet og investering i relevant næringsvirksomhet gjennom hel- eller- eller deleide selskaper.

	Hotellet ligger i en lun bukt – [[Lersbaugen]], eller Baugen. Det opprinnelige hotellet ble bygget av Ole Støtvig. Han var fra gården Store Støtvig, men siden det var hans fem år eldre bror Helge som var odelsgutten, valgte Ole å satse på en annen livsvei enn å bli gårdbruker. I år 1900 reiste han sitt mondene badehotell, med låve, stall og vognskjul. Låven sto frem til 1954.		Hotellet ligger i en lun bukt – [[Lersbaugen]], eller Baugen. Det opprinnelige hotellet ble bygget av Ole Støtvig. Han var fra gården Store Støtvig, men siden det var hans fem år eldre bror Helge som var odelsgutten, valgte Ole å satse på en annen livsvei enn å bli gårdbruker. I år 1900 reiste han sitt mondene badehotell, med låve, stall og vognskjul. Låven sto frem til 1954.

Storebro

2026-08-08T07:24:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. aug. 2026 kl. 07:24
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Storebro IMG 7244 (2).jpg\|miniatyr\|'''Storebro''' som binder sammen Verket og sentrum. På bildet ser man de tre broene over Mosseelva. Møllebroa, Jernbanebroa og Storebro. (2018) Foto JK.]]		[[Fil:Storebro IMG 7244 (2).jpg\|miniatyr\|'''Storebro''' som binder sammen Verket og sentrum. På bildet ser man de tre broene over Mosseelva. Møllebroa, Jernbanebroa og Storebro. (2018) Foto JK.]]
	[[Fil:Storebro IMG 1467.jpg\|miniatyr\|'''Storebro''' over Mossefossen. ''(2020) Foto [[JK]].'']]		[[Fil:Storebro IMG 1467.jpg\|miniatyr\|'''Storebro''' over Mossefossen. ''(2020) Foto [[JK]].'']]
	'''Storebro''' er brua over [[Mossefossen]] i Moss. For å spare den gamle brua er det innført kjøreforbud for privatbiler over broen. I desember 2022 ble det også stopp for busstrafikk, brua er i for dårlig stand til å tåle belastningen. ~~Da var det antatt at brua har en bæreevne på 10 tonn. Under en ny vurdering i desember 2022 kom det frem at~~ Storebro bare ~~tåler~~ et akseltrykk på 3,6 tonn, tilsvarende en bil av type stasjonsvogn. Busstrafikken over brua ble umiddelbar stanset. Prisen for å forsterke brua er blitt tredoblet fra 5 til 15 millioner kroner etter nærmere undersøkelser av bruas bæreevne. ~~Det er helt uavklart når brua kan~~ åpnes for ~~bil- og busstrafikk igjen. Reparasjonene er blitt utsatt på grunn av en klagesak på anbud~~, og ~~kontinuerlig regnvær og stor vannføring i fossen~~.		'''Storebro''' er brua over [[Mossefossen]] i Moss. For å spare den gamle brua er det innført kjøreforbud for privatbiler over broen. I desember 2022 ble det også stopp for busstrafikk, brua var i for dårlig stand til å tåle belastningen. Storebro tåler bare et akseltrykk på 3,6 tonn, tilsvarende en bil av type stasjonsvogn. Busstrafikken over brua ble umiddelbar stanset. Prisen for å forsterke brua er blitt tredoblet fra 5 til 15 millioner kroner etter nærmere undersøkelser av bruas bæreevne. Brua vil åpnes igjen i september 2026, men bare for busser, gående og syklister.

	Allerede i 1221 er det nevnt ei bru i Moss. Da forfulgte Håkon Håkonsons menn en gruppe som kaltes Ribbungene, etter å ha gått i land på ''Jolund''- [[Jeløy]]. Ribbungene kom seg unna da de løftet vekk ei bru, så Håkon Håkonsens folk ikke kom videre. Dette må ha vært ei tidlig bru over Mossefossen. Første gang man vet at Moss er nevnt, var i 1399, da ”Morsaæe Brue” ble omtalt i biskop Eysteins fortegnelse over gårder som tilhørte bispestolen.		Allerede i 1221 er det nevnt ei bru i Moss. Da forfulgte Håkon Håkonsons menn en gruppe som kaltes Ribbungene, etter å ha gått i land på ''Jolund''- [[Jeløy]]. Ribbungene kom seg unna da de løftet vekk ei bru, så Håkon Håkonsens folk ikke kom videre. Dette må ha vært ei tidlig bru over Mossefossen. Første gang man vet at Moss er nevnt, var i 1399, da ”Morsaæe Brue” ble omtalt i biskop Eysteins fortegnelse over gårder som tilhørte bispestolen.

Fuglevik renseanlegg

2026-08-08T06:55:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. aug. 2026 kl. 06:55
Linje 7:		Linje 7:
	Fordi mange mennesker kaster ting i do som ikke skulle vært der, må de fem ansatte håndsortere 2-3 tonn med søppel hver uke. Kun tiss, bæsj og dopapir er det eneste som kan kastes i do. Toalettpapir er laget av fiber som løses opp i vann. Det gjør ikke vanlig papir eller q-tips, skurekluter eller andre ting som stadig kastes i toalettet.		Fordi mange mennesker kaster ting i do som ikke skulle vært der, må de fem ansatte håndsortere 2-3 tonn med søppel hver uke. Kun tiss, bæsj og dopapir er det eneste som kan kastes i do. Toalettpapir er laget av fiber som løses opp i vann. Det gjør ikke vanlig papir eller q-tips, skurekluter eller andre ting som stadig kastes i toalettet.

	Planen er å overføre alt avløpsvann fra [[Kambo renseanlegg]] ~~(som skal legges ned) til~~ Fuglevik~~. Her~~ skal renseanlegget bygges ut til å tredoble kapasiteten, til å rense avløpsvannet fra 85.000 innbyggere og fra næringslivet før det slippes ut i Oslofjorden. Rensemetoden skal forbedres, inkludert nitrogenrensing. Det er et pålegg fra Staten til alle kommuner rundt Oslofjorden. Totalt var dette beregnet å koste Movar 2,2 milliarder kroner, inkludert overføringsledning fra Kambo. I 2026 er prisen økt til 2,8 milliarder. Prisøkningen skyldes hovedsakelig nye og ~~tørre~~ rensekrav.		Planen er å overføre alt avløpsvann fra [[Kambo renseanlegg]], men det er utsatt i flere år. På Fuglevik skal renseanlegget bygges ut til å tredoble kapasiteten, til å rense avløpsvannet fra 85.000 innbyggere og fra næringslivet før det slippes ut i Oslofjorden. Her er fristen utsatt til 2029.
	Nå har representantskapet i Movar bestemt at en videregående slambehandling skal utsettes ~~inntil videre~~ og dermed spare 330 millioner kroner. Håpet er at det kan finnes en billigere løsning etter hvert.
			Rensemetoden skal forbedres, inkludert nitrogenrensing. Det er et pålegg fra Staten til alle kommuner rundt Oslofjorden. Totalt var dette beregnet å koste Movar 2,2 milliarder kroner, inkludert overføringsledning fra Kambo. I 2026 er prisen økt til 2,8 milliarder. Prisøkningen skyldes hovedsakelig nye og større rensekrav.
			Nå har representantskapet i Movar bestemt at en videregående slambehandling skal utsettes til 2029 og dermed spare 330 millioner kroner. Håpet er at det kan finnes en billigere løsning etter hvert.

	Nitrogenrenseanlegget vil være Movars største investering noen gang. Når dette er gjennomført, kan avløpsvann og slammet brukes til varme, strøm, gjødsel og drivstoff. Og [[Oslofjorden]] blir mindre forurenset.		Nitrogenrenseanlegget vil være Movars største investering noen gang. Når dette er gjennomført, kan avløpsvann og slammet brukes til varme, strøm, gjødsel og drivstoff. Og [[Oslofjorden]] blir mindre forurenset.

Rygge hovedflystasjon

2026-08-08T06:49:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. aug. 2026 kl. 06:49
Linje 8:		Linje 8:
	I 2022 ga Stortinget USA innpass på Rygge for å styrke landets sikkerhet. Områder på flyplassen skal være til felles bruk for USA, Norge og andre allierte for militære formål. I 2024 bygges det motordepot og et hus for vedlikehold av flyskrog.		I 2022 ga Stortinget USA innpass på Rygge for å styrke landets sikkerhet. Områder på flyplassen skal være til felles bruk for USA, Norge og andre allierte for militære formål. I 2024 bygges det motordepot og et hus for vedlikehold av flyskrog.

	I 2024 ble det bestemt at i de nærmeste årene skal amerikanerne bruke 2 milliarder kroner på Rygge flystasjon. Det skal bygges kampflybeskyttelse, gjøres grunnarbeid for forlegninger, bygges lagerhaller og ~~mer rom for å lagre~~ ammunisjon.		I 2024 ble det bestemt at i de nærmeste årene skal amerikanerne bruke 2 milliarder kroner på Rygge flystasjon. Det skal bygges kampflybeskyttelse, gjøres grunnarbeid for forlegninger, bygges lagerhaller og 20 nye bunkere med plass til 1360 tonn med ammunisjon.

	Opprettelsen av NATO i 1949 førte til behov for en militær flyplass ved Rygge. Byggearbeidene startet 5 april 1952. Flystripa ble flyttet fra [[Lille Rygge]] til Ryggeraet hvor den ligger fremdeles.		Opprettelsen av NATO i 1949 førte til behov for en militær flyplass ved Rygge. Byggearbeidene startet 5 april 1952. Flystripa ble flyttet fra [[Lille Rygge]] til Ryggeraet hvor den ligger fremdeles.

Moss og Omegn Dyrebeskyttelse

2026-08-08T06:04:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. aug. 2026 kl. 06:04
Linje 1:		Linje 1:
	'''Moss og Omegn Dyrebeskyttelse''' har besøksadresse [[Nesveien]] 261 i Moss. Foreningen ble stiftet i 1950 og driver blant annet [[Kattehuset]] på [[Jeløy]]. De ~~aler~~ fleste henvendelsene Dyrebeskyttelsen i Moss får, handler om katter.		'''Moss og Omegn Dyrebeskyttelse''' har besøksadresse [[Nesveien]] 261 i Moss. Foreningen ble stiftet i 1950 og driver blant annet [[Kattehuset]] på [[Jeløy]]. De aller fleste henvendelsene Dyrebeskyttelsen i Moss får, handler om katter.

	I Norge er det mellom 50.000 og 100.000 løskatter uten registrerte eiere. Katter kan i verste fall få seks kull med unger i året, med gjennomsnittlig tre- til fem kattunger hver gang. Derfor kan antall katter øke enormt og fort.		I Norge er det mellom 50.000 og 100.000 løskatter uten registrerte eiere. Katter kan i verste fall få seks kull med unger i året, med gjennomsnittlig tre- til fem kattunger hver gang. Derfor kan antall katter øke enormt og fort. Sommeren 2026 var det så mange løskatter i Moss at Kattehuset ikke klarte å skaffe nok fosterfamilier, og de bebudet inntaksstopp. Resultatet var at mange nye fosterfamilier meldte seg, og problemet ble løst.

	Fra mai 2028 skal alle katter som skal selges eller gis bort id-merkes.		Fra mai 2028 skal alle katter som skal selges eller gis bort id-merkes.

Oslofjorden

2026-08-08T06:00:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. aug. 2026 kl. 06:00
Linje 11:		Linje 11:
	De siste årene er det registrert omfattende fugledød, og fiskemengden er gått sterkt tilbake. Dette gjelder særlig for lyr, sei, hvitting og torsk. Flere miljøinstitusjoner mener at tiltak haster. Sjøørret er en art som har vist evne til å komme sterkt tilbake i Skagerrak, som følge av treffsikre tiltak. Omlegging av driften i landbruket rundt fjorden, befolkningsøkning, klimaendringer og endret nedbørsmønster har medført økt tilførsel av jordpartikler og næringssalter. Dette har resultert i nedslamming av havbunn og formørkning av vannmassene. Summen av alle menneskelige påvirkninger gjør at betingelsene for fisk i fjorden er endret.		De siste årene er det registrert omfattende fugledød, og fiskemengden er gått sterkt tilbake. Dette gjelder særlig for lyr, sei, hvitting og torsk. Flere miljøinstitusjoner mener at tiltak haster. Sjøørret er en art som har vist evne til å komme sterkt tilbake i Skagerrak, som følge av treffsikre tiltak. Omlegging av driften i landbruket rundt fjorden, befolkningsøkning, klimaendringer og endret nedbørsmønster har medført økt tilførsel av jordpartikler og næringssalter. Dette har resultert i nedslamming av havbunn og formørkning av vannmassene. Summen av alle menneskelige påvirkninger gjør at betingelsene for fisk i fjorden er endret.

	Fra 1.1. 2026 er det innført en tiårig ~~fiskestopp~~ både for profesjonelle og private fiskere mellom sydspissen av Jeløy og Horten, og de nasjonale marinparkene i Ytre Hvaler og Færder. Forbudet mot å fiske torsk gjelder for hele Oslofjorden. Barns krabbefiske med snøre er fortsatt tillatt. Det er også fiske av sjøørret og laks i sommermånedene.		Fra 1.1. 2026 er det innført en tiårig [[Fiskeforbud\|fiskeforbud]] både for profesjonelle og private fiskere mellom sydspissen av Jeløy og Horten, og de nasjonale marinparkene i Ytre Hvaler og Færder. Forbudet mot å fiske torsk gjelder for hele Oslofjorden. Barns krabbefiske med snøre er fortsatt tillatt. Det er også fiske av sjøørret og laks i sommermånedene.

	Miljøverndirektoratet vil redusere tilførselen av miljøgifter ved utslipp fra kommunale avløp og arealavrenning fra landbruket og fortsatt frede fangstområder for hummer og fisk, og begrense reketråling. Kommunene rundt fjorden er pålagt å bygge nitrogenrenseanlegg.		Miljøverndirektoratet vil redusere tilførselen av miljøgifter ved utslipp fra kommunale avløp og arealavrenning fra landbruket og fortsatt frede fangstområder for hummer og fisk, og begrense reketråling. Kommunene rundt fjorden er pålagt å bygge nitrogenrenseanlegg.

Fiskeforbud

2026-08-08T05:58:33Z

Ny side: '''Fiskeforbud''' er innført i Oslofjorden fra 2026 for indre Oslofjorden, fra sørspissen av Jeløy og nordover. Begrunnelsen er at fjorden er sterkt forurenset og det knapt er fisk igjen. Forbudet gjelder all fiske hele året. Sør for forbudssonen er det lov med fritidsfiske med stang og snøre. I torskens gytefelt er all fiske forbudt fra1. januar til 30. april. I tillegg er all torsk fredet i Oslofjorden hele året. Får man torsk på kroken, skal den skånsomt settes tilba…

Ny side

'''Fiskeforbud''' er innført i Oslofjorden fra 2026 for indre Oslofjorden, fra sørspissen av Jeløy og nordover. Begrunnelsen er at fjorden er sterkt forurenset og det knapt er fisk igjen. Forbudet gjelder all fiske hele året. Sør for forbudssonen er det lov med fritidsfiske med stang og snøre. I torskens gytefelt er all fiske forbudt fra1. januar til 30. april. I tillegg er all torsk fredet i Oslofjorden hele året. Får man torsk på kroken, skal den skånsomt settes tilbake i sjøen igjen.

'''Kilde:'''

* Moss kommune

....

EV

[[:Kategori: Miljøvern]]