Skarmyra skole

Fra Moss byleksikon
Sideversjon per 28. feb. 2014 kl. 00:35 av FCB (diskusjon | bidrag)
Hopp til navigeringHopp til søk
Skarmyra skole i Moss 2006. Flyfoto fra Moss Dagblads arkiv / Moss by- og industrimuseum. Fotograf: Ernst Rolf
Ved starten i august 1891 hadde skolen 1130 elever og 16 lærere. Postkort fra folkeskolens tidligste år. Ukjent fotograf

Byens nye folkeskole ble bygget i 1891 etter planer av arkitekt Ove Ekman, basert på Kampen skole i Christiania. Den lå i Skolegata på Skarmyra, og het inntil 1948 Moss Folkeskole. Skolen var planlagt for 1600 elever og var byens eneste offentlige skole i over 50 år, med elever fra hele byområdet. Den var et resultat av loven om 7-årig obligatorisk skolegang for alle, som Stortinget vedtok i 1889. Skolen kostet 138.000 inkludert gymnastikksal, 7.000 under budsjettet. Den ble satt opp av lokale håndverkere; murmesterne Eskelund, Gundersen og Bergstrøm, og snekkermester Jensen.

Ved starten i august 1891 hadde skolen 1130 elever og 16 lærere, og loven tillot ikke mer enn 40 elever i klassen (!). Toppen ble nådd i 1901 med 1555 elever, som måtte gå i to skift, halvparten gikk fra kl. 8-12 og halvparten fra kl. 12.30-16.30. Lærerne underviste naturligvis hele tiden. Fram til 1905 var skolegården delt av et plankegjerde, med pikene på sørsiden mot Løkkegata og guttene på nordsiden mot Brannvakta. Først i 1912 ble det gratis skolemateriell for alle.

Skolens mest berømte lærerinne var Helga Eng, ansatt 1897-1900. Hun studerte pedagogikk i årene etter 1905 og tok doktorgraden i barnepsykologi i 1913 som tredje kvinne i norgeshistorien. Hun ble professor og har i dag et eget hus oppkalt etter seg på Universitetet på Blindern.

Skolen hadde lærerinneværelse og lærerværelse i mange år. Lærerne var i begynnelsen ofte fattige "seminarister", mens lærerinnene var unge damer fra borgerskapet. I 2008 ble bygningen tatt i bruk som byens aktivitetssenter. Skolevirksomheten ble i 2005 flyttet til Bytårnet skole.

Kilde: Skarmyra skole 100 år, av P. Edfeldt, F. Berg, B. Oftung, G. Fjeld 1991.



Artikkelen er skrevet av: Egil Lund (EL)