Raet
Raet er navnet på den største sammenhengende endemorenen i Skandinavia.
Da innlandsisen trakk seg tilbake mot slutten av istiden, for omkring 12 000 år siden, kunne den stoppe i flere hundre år av gangen, den kunne også gjøre nye fremrykninger for så igjen å trekke seg tilbake. Der iskanten ble liggende stille, samlet det seg opp materiale som isen førte med seg: stein, grus, sand og leire. Noen steder langs Raet har store havbølger senere sortert og flyttet på morenematerialet, slik at vi her og der finner nesten bare stein, andre steder nesten bare sand.
I Norge er Raet noenlunde sammenhengende fra Larvik omtrent og nordover til Horten, deretter krysser Raet Oslofjorden og forsetter sydover fra Moss gjennom Rygge og Råde. Det følger stort sett kysten sydover mot Halden, går tvers over Sverige og videre inn i Finland.
Langs Norges lange vestkyst finnes det også slike endemorener, men ikke like sammenhengende som rundt Oslofjorden.
I Rygge finner vi også rester av et ytre Ra, noen ganger kalt Onsøymorenen, som er eldre enn det store raet. Vi finner for eksempel dette på Larkollneset (Stretaneset) og øya Danmark utenfor. Raet på Danmark består nesten bare av rullestein. Du kan gå tørrskodd ut til denne øya på en smal strimmel land. Etterpå kan du skryte av at du har gått til fots helt til Danmark.
Raet demmer opp mange innsjøer, for eksempel Borrevannet i Vestfold, Vansjø og Femsjøen i Østfold og Saimaa i Finland.
Raet sto under vann da istiden sluttet, og det ble tørrlagt en gang i slutten av steinalderen, se Steinalderen i Rygge. Den første faste bosetningen i Rygge fant sted øverst på Raet eller i skråningen mot sydvest.
Kilder:
- Opstad, Lauritz: Rygge, Bind 2, Bygdehistorien i Rygge inntil 1800, Utgitt av Rygge Sparebank, 1957.
- Store norske leksikon
- Wikipedia
- Nordisk ministerråd: Natur- og kulturlandskapet i arealplanleggingen, Del 2
